Gradvis nedpakking

 På samme måte som vi gradvis pakket julen ut i desember begynte jeg å pakke den ned i dag. Før har jeg vært temmelig lei av juletreet allerede 2. januar, men ikke i år. Det skal få stå hvertfall til 6. januar. Men adventstaken som har vært så fin å tenne om morgenen eller når jeg setter meg med bok om ettermiddagen- den går ned i esken nå sammen med nisser, engler og duker.

 Julekortene legges i posen med alle de andre julekortene fra årene før....eller vent litt. De med bilder på skal få henge en stund- med alle søte nevøer, nieser og vennebarn:)

 Og se på disse julekurvene da, som jeg fikk av en god venn som kan å lage slike! I år har jeg vært ekstra nøye med å legge julepynten fint ned igjen i esken. Om ett år igjen skal jeg åpne de. Nesten litt skummelt å tenke på hva som kan ha skjedd i løpet av dette året som ligger foran oss. Hvilke veier har livet tatt for meg da...? Vil jeg være stressa, ulykkelig...eller rolig og glad. Det er uansett fint at tingene ligger pent og ryddig, da er det så mye hyggeligere å ta de ut igjen. Sånn er det jo også når man reiser bort på ferie. Da syns jeg alltid det er viktig at huset er ryddig før vi drar, for da er det mye hyggeligere å komme hjem!

Tilværelsens store tiltakslyst

kilde

I dag har jeg lurt på om jeg har hatt det litt som journalistene... At noe surrer i bakhue hele dagen om hva som egner seg å skrive om..Hva har jeg å si til verden i dag? Hodet har gått litt sånn på høytrykk  etter min nye forpliktelse om å komme med noe her hver dag. Det er plutselig så mye man kan skrive om når man har stilt seg inn i det moduset. Om hvordan det er å gå ut i en helt ny morgen i mørke og regn og komme tilbake på jobb etter lang ferie til verdens herligste kolleger- og føle seg PRIVILEGERT som har en slik jobb og så fine folk å jobbe med. Den gode følelsen av tiltakslyst og glede, forventning og håp, en sterk tro på at nye og gode vaner kan virkeliggjøres. Det gjelder å holde på den så lenge den varer, vet jo at hverdagen kommer brått og brutalt.

Vi har hatt et skikkelig grundig og reflektert familieråd sammen her i heimen. Jeg skal ikke gå inn på detaljene, men også her er det knyttet forpliktelser og ansvar. Noe av det viktigste vi vil jobbe med er mer fellesskap og mindre skjermtid. ALLE, inkl. de voksne har ikke lov å hverken se tv eller forholde seg til annen skjerm mellom 15.00 og 18.00. Og etter kl. 22.00 er det slutt på all databruk. (TV er lov, da....) I dag var første dagen, og en stor fred hjemsøkte vårt hus i denne tidsperioden. Og stor virketrang. Jeg som aldri gjør sånne stryke-duk-og-legge-klar- ting vasket alle juledukene og strøk dem i dag-! Nesten litt skremmende. Men mest fint.

Forpliktelse fører til bevegelse

Tidslinjen har startet…..Den nye, altså.

Mitt prosjekt er som følger.

Det skal komme noe på bloggen her hver dag- I hele januar.

Så ser jeg hva som skjer.

Det er en del av min teori om at forpliktelse fører til bevegelse- på ett eller annet vis.

Blogginnleggene kommer i høyeste grad til å bære preg av ustabil kvalitet og innhold, og ja, jeg gjør det bare for min egen del. Det betyr at alle de hyggelige som ser innom her kan bli skuffet rett som det er. Og det er jo jammen bloggens vesen også, at det er mye rart som får lov å havne her. 

Det er fint. Helt fint.

Skulle egentlig begynt i går, men vi hadde det altfor gøy på nyttårsaften med naboene våre…Så dagen i går forsvant like fort som den kom.

Forpliktelse fører til bevegelse. Det blir månedens mantra.

Det store i det små

Snøfnugg. Fantastisk fascinerende. Ta en titt her. Nyt nærhet og varme og livets små og store under.
Som Wergeland skriver: "Se nøye skal du øyne det store i det små."

GODT NYTT ÅR!

Innbokskontroll og julegrøt

Alle har hørt om det å gå som katten rundt grøten....Jeg har blitt veldig inspirert i romjulen av å lese denne bloggposten på Innbokskontroll sine sider. Romjulsrefleksjon er fine saker. Når det er på det mørkeste skinner kanskje visjonene som sterkest- som ledestjerner der oppe på en nattsvart himmel. Her i heimen er det full hygge på gang. Ingenting er som å komme hjem til sin egen jul når man har vært ute på svigersbesøk i julehelgen. Og som sagt, tankene klarner litt, visjonene får lov å skinne ekstra sterkt. På tide å slutte å gå rundt julegrøten, det er bare å ta skjeen i den andre hånda. Her blir det familieråd i heimen i nyttårshelgen, fint å tenke litt sammen rundt hva som kan endres for å komme nærmere det vi drømmer om. 

A Fishfarmer from Scotland rings out!!

Kjære alle som leser bloggen min i ny og ne. Jeg kommer sterkere tilbake. Akkurat nå har jeg det som Ian Anderson- hopper på ett ben og spiller på en (for min del) imaginær fløyte i REN FRYD over at
1) Juleferien er et faktum
2) Ingen stress å spore i kriker og kroker-lenger.
3) Og at solen har snudd!

Juleklem til alle

...I menneskehjertenes uendelige rom

Drømmen er et tre- 

som vekser opp ned.

Røttene festet i himmelen, 

fine rothår suger sær grokraft fra moldmørket 
mellom stjernene, 

mens kronen brer ut sine greiner

 til en hvileplass for fuglene

 i menneskehjertenes uendelige rom. 
(Hans Børli)