Akeleiedamen

mandag 30. mai 2011

Smashing song. Smask!!

Bare så vi vet det, vi som bor i regntunge byer og land. det går an å sture en dag- kan hende to- men så rister vi sorgene av!
Denne sangen fikk hvertfall ristet tungsinnet av meg.
Deiligdeilig.
Fin-fint.
Smashing song

søndag 29. mai 2011

Catofy the Clever

Ingenting er som å bla i gamle barnebøker ...
Jeg har fått dilla på å scanne. Og se på den søte og lure katten, da! Mon tro om det ligger noe skjult systemkritikk i denne fortellingen? Siden fortellingen er fra Russland....Men forfatteren er fra USA, boken ble først gitt ut i 1972. Men Julia Stepanovna må da være russisk. Der er nok linken, ja.

torsdag 26. mai 2011

det som gir fred

Nå er skuffen på kjøkkenet full igjen.

Så lenge jeg har te har jeg fred.

Å se på bilder av mennesker i blomstereng, det gir meg også fred.

kilde

Men går eg øver engene, der himmelen e vid,
då sei te meg – for hendene e tome,
då sei meg, onnekvinner i kornskurens tid:
Kim gjer meg sitt hjerta så ein blome?

Kim gjer meg sitt hjerta så ei glede og ein trøst,
så ein duft så leke med meg øve kinnå,
så eg på mine stiar mot forgjengelse og høst,
ikkje reddast for den ytterste grindå?
(Tekst: Nils Ferlin, oversatt til norsk av Kolbein Falkeid)

tirsdag 24. mai 2011

Most of the time

kilde

Most of the time

I’m clear focused all around

Most of the time

I can keep both feet on the ground

I can follow the path, I can read the signs

Stay right with it when the road unwinds

I can handle whatever I stumble upon

I don’t even notice she’s gone

Most of the time

It’s well understood

Most of the time

I wouldn’t change it if I could

I can make it all match up, I can hold my own

I can deal with the situation right down to the bone

I can survive, I can endure

And I don’t even think about her

Most of the time

My head is on straight

Most of the time

I’m strong enough not to hate

I don’t build up illusion ’til it makes me sick

I ain’t afraid of confusion no matter how thick

I can smile in the face of mankind

Don’t even remember what her lips felt like on mine

Most of the time

She ain’t even in my mind

I wouldn’t know her if I saw her

She’s that far behind

Most of the time

I can’t even be sure

If she was ever with me

Or if I was with her

Most of the time

I’m halfway content

Most of the time

I know exactly where it went

I don’t cheat on myself, I don’t run and hide

Hide from the feelings that are buried inside

I don’t compromise and I don’t pretend

I don’t even care if I ever see her again

Most of the time

Bob Dylan

som blomstene i regnet

"Å leve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha."

Ja, på en dag som denne så jeg for første gang Du levande. Og det passet jo godt på slik som regnet strømmet ned og gjorde stemningen passe laber.

Men for en film! Vakker, snål, merksnodig og poetisk. Ja, tragisk også- bevares...

«Gläds då, du levande, i din ljuvt uppvärmda säng,

innan Lethes iskalla våg slickar din flyende fot»

(Goethe)

Og så måtte jeg ut og ta bilder av blomstene som svømte i regnet....

og til slutt...favorittklippet fra filmen- helt klart!! Følg med hva som skjer i vinduet..hihi

"Anna och Micke- ha det så bra!!"

mandag 23. mai 2011

Du og jeg og bygda- "Dra meg opp for faen..."

jentene frå landet

Lars Amund Vaage: "Dra meg opp"

Olaug Nilsen: "Få meg på for faen”

Av og til er det morsomt hvordan noen bøker bare passer å lese rett etter hverandre. Jeg begynte med ”Dra meg opp” etter å ha hørt forfatter Eirik Ingebrigsten anbefale den varmt i Bok i p2. Og for alle som har vokst opp i bygda og gravd i potetåkeren er dette en gjenkjennelsesreise i stemninger. Det litt innadvendte bygdelivet der alt er og har vært og skal bli. Språket til Vaage setter meg i ”Vesaas-stemning” fra den tiden jeg var oppslukt av han. Kanskje tiden er inne for å finne tilbake til "Båten om kvelden”? (Av Vesaas-en av mine favoritter) Det er noe med kraften i de enkle beskrivelsene som likevel rommer så mye. Den ensomme mannen som er bundet til jorden, arbeidet. Stakkars Martin Underhaug, potetkongen. Som har bodd hos mor hele livet og ikke finner helt ut av det med damene. Heller ikke etter at moren dør. Jeg blir litt oppgitt, litt sånn ”kom igjen, a! Du må jo komme ut og leve! Ikke bare tenke på de potetene!” I bunn og grunn en tragisk undertone i hele fortellingen, om mannen som ikke klarer å henge med i den nye tiden.

Så gikk jeg over til den rosa boken -og da begynte moroa. Olaug Nilsen må jeg lese mer av!! Her har vi jo en kvinnelig Einar Økland og Ragnar Hovland på en gang;) For en herlig absurd og surrealistisk vandring, også her på bygdelivets gjenkjennende stier. Humoristisk til tusen, men med det såre alvoret til personene under. Om Maria som vasker på universitet samtidig som hun studerer. Om Alma som bare tenker på sex. Og kona til Sebjørn som reiser til Oslo for å promotere nepestappe og redde fabrikken der heime.

Jeg skjønner veldig godt at det blir film av dette, for her var det mye å ta av. Den nepestappen ble jeg i grunnen ganske nysgjerrig på. Har aldri smakt det, så tiden er kanskje inne for å prøve? Kona til Sebjørn er hvertfall entusiastisk:

”Nepestappe er veldig godt. Det er ikkje dumt å byte ut middagspotet med middagnepestappe av og til, for å variere litt. Eller ein kan ha nepestappe i tillegg til poteter. Halvt om halvt er kanskje det aller beste.”