Hurra for Agnes Ravatn

HER skal jeg finne mange gode tekster som elevene mine skal lese- på nynorsk. Agnes Ravatn mottok i går årets Arne Hestenes journalistpris (for film, portrett og annen kulturjournalistikk) for sin synsvinkel og ironi. Hun sier selv at det er "fordi jeg skriver ting som ikke likner det en vanligvis leser i aviser. Videre står det: "Hun setter ord på, slikt som andre ikke ser. Gjerne fra en uventet vinkel, noe som kaster et nytt lys på objektet. Akkurat som Arne Hestenes gjorde. " 

Jeg liker veldig godt det hun skriver om "Kva vi kan lære av den irriterande barnebokkarakteren Polyanna." F.eks! :) Men som som sagt, hun har skrevet mye bra som setter tanker i sving som kanskje ikke har svingt på en stund...Og så skriver hun jo på nynorsk!

Who invented writing?

Fint å lære ting om sommern også! Og jeg kjenner på meg at denne høsten kommer jeg til å blogge masse! Bare gled dere! Men nå er det fortsatt sommer, sol og svette mager! Men se på den fine snutten nedenfor, da!



Sommer er en god oppfinnelse, også.
Og ikke minst er snille brødre som lærer datteren min å padle kajakk også en veldig god ting!
(Min barndomsfjord, innerst i Hjørundfjorden)

Suser inn i sommern

........hm....kan ikke akkurat skryte på meg for mye blogging for tiden. Sånn er det bare. Nå suser vi inn i sommern, det er fint. Og ordene ovenfor kan være fine å ha med seg mens vi suser av gårde....

KLEM-!

Om å legge fra seg bøker- og glede seg til nye

Jeg var som mange andre veldig gira da jeg begynte på boka Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen. Utrolig stilig idè om disse barna som lever i tusen på tusen år, men bare blir 14 år. De dør dagen før 14-årsdagen og blir gjenfødt i en ny babykropp. Andre bloggere har skrevet bra om boka her, men jeg valgte til slutt å legge den fra meg da jeg var langt over halvveis, faktisk bare 100 sider fra ferdig. Og jeg liker egentlig ikke å legge fra meg bøker. Det føles litt sånn frekt og slemt mot karakterene i boka. Ja, det kjennes faktisk litt sånn! Men på mine voksne dager så har jeg jo blitt flinkere til å følge magefølelsen og bare gjøre det som kjennes bra for meg, så da lukket jeg rett og slett boka igjen. Og tenkte: Det var nok. Ferdig arbeid. I stedet gleder jeg meg til å lese denne her:

Variasjon over Tunkatten- igjen

Katten

ligg på bordet

når du kjem.

Mediter litt med katten

Han tenkjer òg som Buddha.

Hurra for Edvard Hoem. Og våren- om enn den er litt motvillig...

Jeg leser intervju med Edvard Hoem i Lørdagens BT. Han har nettopp fullført siste bind av den store biografien om Bjørnson og er vel litt fed up, som han uttrykte det. Han var ikke sikker på om han likte Bjørnson så godt lenger....!:) Den fineste boka jeg har lest av Hoem er Mors og fars historie", leste den i høst på to dager. Så vart, følsomt og sårt. Skildret med stor innlevelse, medfølelse. Den handler bl.a. om faren(som var emissær) til Hoem som fridde til moren som var gravid med en tysk soldat. "Far fridde før mor fødte. Dei hadde det vondt." Et viktig bidrag til mer innsikt og forståelse om den vanskelige tiden fra vår historie. Les den!!

Jeg koste meg med intervjuet av Hoem i dag, og da han blir spurt om hva meningen med livet er svarer han og Bjørnson på det:

Meningen med livet er at vi skal leve det, sanse og elske, arbeide og leke, øke det gode og stanse det destruktive. Menneskekjærlighet og kjærlighet til Gud er en og samme ting. Jeg kunne sitere tusen linjer som sier dette på en fremragende måte, men nøyer meg med å herme etter Bjørnson:

"Bland deg i livsfryden, du som fikk være blomst i dens vår." 

Og JA! Nedenfor ser dere mine egne bilder fra møtet med vårkrokusene på Fana folkehøyskole for noen dager siden. Helt magisk.

Landskap i mars

En mester har skisset landet i sort og hvitt

vertikalt mellom jord og himmel som hender

løftet mot noe usynlig, kanskje en gud?

Alt har reist seg, lyttende ut i det grå:

tusjsvarte trær, marker merket med kritt –

instinktivt, vendt mot en virkelighet

eller en drøm

annerledes enn alt, som kjærtegn mot hud

eller kveldsmyke ord hvisket av vind i strå –

En sitring løper gjennom mitt sinn som et dyr

Urolig med løftet hode, blikket stemt

Mot mål ingen kan se. Hvem jager vilt?

Langt borte bjeffer en hund mot vind og vær.

Så tier alt. Alt blir forunderlig stilt - -

Noe ventes.

Lykkelig blir jeg ett med lyttende trær.

Kolbein Falkeid

Utgitt: Fra samlingen: Vi, Cappelen 1966.

Hver fredag er jeg så heldig at jeg går tur med gode kolleger som også er mine venner. Denne skogen har vi besøkt i over et halvt år og fulgt med på hvordan årstidene har skiftet. Samme hvor "fredagssliten" jeg er når vi starter turen er energien tilbake når turen er over. Heldige meg, heldige oss! Og hurra for at våren er i anMARS!