Julesvev

Sveve over skyen

nyte jul i byen

pysj og sjokolade

leselys

Mahalia synger julen inn

Da pakkes kofferten og vi reiser til Haugesund......Og der er det ikke internett. Da blir det kanskje flere muligheter for både å lese og fotografere? GOD JUL, alle fine folk der ute i den spennende og inspirerende bloggeverdnen. Nedenfor synger Mahalia Jackson. Det er min  julesang nr. 1. Ingen kan få fram julestemningen i meg som akkurat den sangen- med den stemmen. Hver julaften fra vi var små satte spillte mine foreldre akkurat denne  sangen når julen ringte inn. Jul er fine saker. Jeg er klar.

"Dansegulvet dekkes med snø"

Jeg har fått nytt kamera i fødselsdagsgave og vil i grunnen bare gå rundt og fotografere- hele tiden.
I går var jeg på fest og fulgte venner hjem i natt og snø, og da gikk jeg litt i spinn... med kameraet, altså.
Landskapet fikk komme til sin rett på flere egne premisser. Hvilken herlig verden som har åpnet seg for meg! Jeg kan ta bilder uten blits, og få fram stemninger jeg ikke kunne med det gamle. Og kjøttmeisen (bildet øverst) kunne kose seg med solsikkefrøene uten å ha meg tett opptil seg. (zoom: 5xIS, 12,1megapiksels, det gamle: 7,1)

 Frydefullt!

Det er ikke langt igjen

     månen sitter øverst i oretreets krone frosten har kommet

                             sov nå, sov

               snart er vi fremme

Mange har gått forbi her langs veien mot stranden

                       har gitt seg til sjøs

          Mange har vendt hjemover

                                med gaver

       andre har ikke kommet

                     sov nå, sov

Mennene bygde udyret sitt og dro

                      til fremmede land

               drepte stjal våpen og kjørler

                    sov mitt barn du trøtte

Seinere fikk man båter med baugpryd og stas

                                           en storbrystet kvinne

                                snart er det vinter, dansegulvet dekkes

                                                            med snø

                                                 skyggene møtes på snøen

                                   går fra hverandre

                                      forsvinner

                               sov nå endelig

                                         du trøtte

                         båtene er i hjemstavnshavnen

                                       noen på fremmede vann

                                             andre ble igjen

                                                 sov nå, sov

                                                     du trøtte

Pentti Saarikoski: DANS! Thiarnia-suiten, ved Mia Berner (Tiden forlag)

Nei, så tjukk du er blitt.....

Elsa Beskow

Hva er greit å kommentere hos andre, og hva er feil?

Dette funderte jeg litt over da jeg var på juleavslutning med bl.a min datter, hun er 9 år og går i 4. klasse. En annen mor kom bort til meg etter de hadde sunget i kirken og spurte helt overveldet: ”Er det virkelig din datter? Hun er jo blitt SÅ lang!” Hadde min lange niåring hørt det tror jeg hun hadde krøllet tærne i ubehag og sett en annen vei. For hun er over et hode høyere enn de andre i klassen, er alltid den som blir spurt om å hente ting på øverste hylle for de andre.. og syns ikke det er så greit, egentlig. Men altså, hadde moren kommet bort til meg og sagt: ”Er det virkelig din datter? Hun er jo blitt SÅ tjukk!” Nei, det hadde IKKE vart greit....! Og da er konklusjonen at det å være lang er ingenting å skamme seg over? Tydeligvis. Vet ikke om niåringen min er enig. Men den viktigste konklusjonen: Ingen skal skamme seg over hvordan man ser ut. Og mamma er stolt- uansett. 

Ryktet går........

Ryktene går..........at det skal bli snø i Bergen. 
Lykken er å glede seg.

ROS

Jeg leser sjelden i bibelen, men jeg husker flere av fortellingene bibelen rommer, fra min barndom. I dag dukket en av fortellingene opp i hodet mitt. Jesus snakker til sine disipler om hyrden som vokter sine hundre får. Den en av de hundre går seg bort og forsvinner fra flokken. Hyrden leter hele dagen og hele natten- og endelig finner han den bortkomne sauen. Og gleden var større over å ha funnet igjen den ene som hadde gått seg bort enn de nittini som var i god behold.

Hvorfor jeg plutselig tenkte på den fortellingen?

Jo, for man har jo sine elever, sin lille flokk. Og noen av de er mer utfordrende enn andre, de har mer å bryne seg på og får flere irettesettelser og anmerkninger. Men i dag skjedde det motsatte. Eleven viste seg fra sin beste side, gjorde oppgaven, og gjorde den bedre enn mange av de andre....Og da ble jeg så glad at jeg sendte en ”positiv anmerkning” hjem til foreldrene. Altfor ofte er det negative meldinger som kommer hjem, bekymringer og alvorsord. De rosende ord er like viktige å dele.

lys

"Vinden er den røysta eg kjenner best. 

Som ein uhorveleg munn er himmelen. 

Hendene mine er blå skumring. 

Under min fotsole: lys."

Helge Torvund (fra Twitter i dag) 

Og både katten og vi venter på at amaryllisen skal folde ut sitt lys.............

Klar til innflytting

Så vakkert et pepperkakehus kan bli! Jeg var på julebord med kollegene mine i går, og en av mine mannlige kolleger (!) har laget dette. Riktignok har han vokst opp i Sverige med en mor som drev bakeri og konditori, men det som er så fascinerende er at han også er kjempeflink å mekke biler, motorsykler,ja, egentlig det meste. Han har pyntet huset med melis blandet med pisket eggehvite. Da blir konsistensen og "holdet" noe helt annet enn når man bare bruker vann. Jeg blir rett og slett imponert og begeistret over et slikt kunstverk. På taket er det skiver av marsmellos, og ingen nonstop noe sted. Jeg kjenner julegleden smyge seg lenger og lenger inn i hjertet. Tror jeg flytter inn. Med en gang.

Hvilken B?

B- for bøker

B- for blogging.

Hva velger jeg?

Aina Basso sier det så treffende i sitt blogginnlegg om Karl Ove og Tore.

For valgene står der hele tiden som alternativer.

Og hvilken B velger jeg....?

Som Mammadamen skriver i et annet innlegg, der hun presenterer en fin video om lesebrett, om det å forsvinne inn i fiksjonen, og det er så mange bøker- så har man egentlig tid til denne bloggingen? Jeg liker begge B-ene, men det er en raskere vei til bloggen enn til boka- for min del. Men videoen nedenfor ga meg et hint... og JA! Jeg vil lese! Og nå er det Knausgård sin tur. Så kanskje jeg forsvinner litt ”Ut av verden.”

Hvertfall bloggeverden. Men ikke helt.

Nissen har reist til Køben

Hadde nissen valgt å kjøre bil i stedet for å bruke reinsdyr og slede er jeg sikker på at han hadde valgt denne bobla. Men det må i grunnen være vanskeligere å være nisse i dag, det er jo umulig å frembringe sledeføre noe sted. Jeg tror nissen er med på klimatoppmøtet i København, for å si det slik. Jeg tror faktisk han har brukt denne bobla til å komme seg til København. Han parkerte i Bergen...tok det røde toget videre til Oslo....og videre til Køben. Og nå sitter han der og klør seg i skjegget. Nå kjenner jeg at jeg er helt sikker i min sak. Hurra for 8. desember. Og hurra for niåringen som får mamma til å GÅ til jobb i stedet for å bruke bil. Det er jo da man oppdager fine ting på sin vei. Som en rød nisseboble- og en akkurat halvfull måne på morgenhimlen. Vi må spare miljøet, sier niåringen.

Venninneprat om sosiale medier

Herlig venninnekveld på fredag- vårt årlige jentejulebord. En bukett venninner hvor flere av oss er pedagoger. I år var vi hos henne som rett og slett er KUNSTNER på kjøkkenet. Jeg sier ikke mer....! Diskusjonen og samtalen fløt livlig av gårde underveis og etter vi hadde fått nyte de mest himmelske retter, og vi diskuterte bl.a. blogging og facebook. Jeg er tydelig den mest aktive av oss, og jeg var den som ble sittende og forsvare de unges bruk av disse mediene. Det hadde jeg ikke trodd for et år siden. Virkelig ikke. Men nå har jeg selv altså blitt en ivrig bruker. Jeg liker at de unge kommuniserer, at de uttrykker seg, deler med hverandre, er tilstede i hverandres liv. Men hvor til stede er man med hverandre, egentlig? Hvor ekte, hvor virkelig? Det var innvendingen. Og hvem er utenfor her, for noen blir jo satt utenfor? Og hvor lett er det ikke å sitte og fleipe over bilder som er lagt ut- av personer som ikke vet at de er avbildet, men som andre har stor moro av å kommentere.... Slik har det alltid vært i ungdomskulturer, man definerer seg sammen med noen, mens man setter noen utenfor. Men i disse mediene blir alt mye sterkere- og det går fortere. Det er ikke bra, jeg er med på det.

Jeg kan ikke annet enn å bli utrolig svimmel av hvor fort denne utviklingen har gått. Som en av mine venninner fortalte. Når hun var 15 lå hun i sengen og hørte nattradio til langt på natt- hun hadde en venninne som jobbet der. og da var hun liksom litt sammen med henne, selv om hun var hjemme. De unge i dag kan være på hytta. på ferie hos bestemor- og likevel være sammen med vennene sine. Fordi man kan chatte, sende sms... Det ER jo en rar verden. Jeg håper og tror det er mest av det gode. Min verden her på bloggen er hvertfall av det gode, for meg er det inspirerende og berikende, jeg får uttrykke meg og jeg får gode impulser tilbake.

Dra krakken bortått glaset....

Årets julekalender henger i vinduet- tatt for noen dager siden, jeg ser nr.5 henger  der fortsatt.
Jeg og ungene har akkurat sett ferdig dagens episode av "Jesus og Josefine", vi liker den, alle tre. (ja, også  han på 13) Danskene er flinke å lage gode filmer for både barn og voksne. Man blir bare så deilig glad i hjertet sitt - rett og slett.

i desembermørke

Ensom er jorden

Ensom er jorden. Med sitt mørke følge
glir den avsted på Melkeveiens bølge,
glir den avsted mot ukjent evighet.
Ensomt står mennesket med tomme hender.
Solen slår gnister. Nattens stjerne brenner.
Vi er på vei mot noe ingen vet.


Mannen kan ikke endre jordens bane,
og vi kan bare undertiden ane
noe som evig søkende tar form.
Nettene er så farlige og lange.
Vi er så få, og likevel så mange.
La oss stå sammen under sol og storm.


Inger Hagerup

En tredemølle blir hva du gjør den til-!

I det jeg holdt på å sovne i sofaen med macen i fanget klikket jeg inn på denne videoen- som en venn av meg på facebook har lagt ut. Utrolig morsomt laget! Og det er nesten så trimrommet på SATS frister å besøke igjen. Særlig tredemøllen! hihi.  

Den søte tid er i gang

Om ikke annet er på plass............Det er alltid godt med en 
sjokolade på lur!

På vei inn i desember

En rødnisse??

Det er godt hun går med ryggen til, så vi ikke ser hvem hun er.

Er hun ute og nisser, mon tro?
Eller kanskje det er niåringen på vei til julemarked...
Kanskje det, ja
og jeg må finne frem adventstake og julestjerne.

Refleks, ranunkler.......og redsel

flickr.comhttp://www.flickr.com/photos/13136598@N08/2406491798/

Det er mange som har opplevd det. Første gang det hendte meg var jeg ca 15 år. Jeg om min søster hadde  helgejobb hos naboene våre. De var geitebønder og vi gikk der på opplæring for kanskje å jobbe som avløsere etter hvert. En gang jeg var der gikk jeg nå rundt og virra litt. Plutselig falt en 100 kilos sekk rett ned foran bena på meg- fra oven. Dvs fra en luke i taket der bonden selv stod og kastet ned sekker med fòr til geitene. Jeg så opp og registrerte at han stod og stirret skrekkslagen ned på meg. Det gikk jo bra, men det kunne gått verre. Den følelsen er det mange som har opplevd, følelsen av at ”oj....det var like før-!”

I dag skjedde det igjen. Jeg skulle gå en kjapp tur ned i sentrum i 18.00-tiden for å betale et taekwondo-seminar for 13-åringen. Ipod på øret, svart regntøy og novembersvart asfalt. Veldig svart, veldig vått. Mens jeg gikk nedover tenkte jeg at det var bra jeg bare skulle gå på fortauet hele veien, for jeg hadde jo ikke refleks på meg. Det eneste stedet jeg skulle ut i veien var over et lyskryss. Musikken var litt høy på øret; VAMP med ”På bredden” – perfekt novembermusikk. Men litt høyt, jeg burdeskru det litt ned. Jeg kom til lyskrysset, trykket på knappen, fikk grønn mann og gikk ut i fotgjengerfeltet. Halvveis uti feltet braste det en taxi rett forbi meg. Han kjørte på rødt, han kjørte fort og han så definitivt ikke meg. Jeg skjønte først etterpå hvor nære på det var, og da ble jeg så sint at jeg hadde lyst å bare løpe etter bilen, rive opp bildøra og skjelle han ut. I stedet gikk jeg rett inn i en blomsterbutikk og kjøpte noen ranunkler. Og vel hjemme igjen vet jeg godt hva dagens lærdom var: 

GÅ ALLTID MED REFLEKS I NOVEMBER.

Tim Walker

Novembersalme

bilde

Når november tar ekstra ekstra tak og det er litt for mye som ligger på arbeidsbordet, når alle disse "burde burde" kverner i hodet på en gang og når en søker tilflukt i sofaen så fort man finner et øyeblikk....Og der ønsker man å gå i ett med ullteppet....Da er det godt å se ting i et annet perspektiv. Heve seg litt over den litt for tette hverdagen og ta et underfundig blikk på livets jevne strøm. Sette seg litt opp i stigen- som han på bildet her. Filmen heter "Salmer fra kjøkkenet" og ga meg mye smil og varme. Og som en god venninne jeg kjenner pleier å si: "Når livet er litt slitsom og du humper litt tungt av gårde, forestill deg at du er på film!" hehe. Det funker faktisk!

Tanker om blogging ......og en modig kvinne

 kilde

Jeg feirer snart firemåneders jubileum som blogger. Føler meg fortsatt fersk og famlende, vet ikke helt om jeg har funnet ut hva dette skal være for et sted. Men det er kanskje heller ikke meningen at jeg skal vite det. Det uforutsigbare er noe av bloggingens indre vesen. Det jeg har møtt i denne verden har vært inspirerende. Bokbloggene har fått meg inn på lesesporet igjen, denne høsten har vært full av gylne lesestunder. Andre blogger har inspirert meg som pedagog og formidler. Bloggerverdnen er et sted man møter stemmer og gir en stemme til seg selv. Jeg har lyst å skrive mye her, men kommer ikke lenger enn til de korte blaffene, de øyeblikkene som er raske å dele. Bloggen ufordrer meg, venter litt utålmodig på at jeg nå må begynne virkelig å uttrykke meg, få ned flere tanker. I en hektisk novemberpuls er det ikke så lett. Men det er godt å ha et sted hvor man kan sette seg ned og bare blunke til verden.

Jeg vet hvem jeg må skrive om nå, en kvinne som har berørt meg dypt. Malalai Joya fra Afghanistan har skrevet boken ”Kvinne blandt krigsherrer” som jeg nå leser for tiden. Hennes skjebne og mot beveger meg dypt og inderlig. I en artikkel jeg leste i dag står det at Afghanistan er det verste sted for et barn å bli født. Der kjemper Malalai Joya sin kamp for frihet, likeverd og demokrati. For menneskeverd og menneskelighet. Med livet som innsats, i konstant fare. De verste grusomheter skjer i dette landet. Så stort et mot. Jeg blir stum. Jeg må skrive mer om henne. Jeg må tenke mer på henne.

Modige Malalai.

fra en sommer

Når novemberregnet plutselig har satt inn i Bergen igjen. Og lanterner tennes. Da tar jeg frem et herlig sommerminne.

Kattelampefot

Kattelampefot i vinduet! Mannen min er en kløpper i fretexjakt. For oss som elsker katten vår er det bare helt på sin plass at vi også har kunst som priser kattelykken. Kitchlykke.

Hvordan skrives "forskjellig"?

Niåringen har skrevet høstdikt. Da måtte hun vite hvordan "forskjellig" skrives.

Det gjelder å bli ferdig med høstdiktene før vinteren setter inn for alvor.

Høstdikt

Høsten  kommer og bladene faller ned 

fra Trærne  

noen er gule 

og noen er røde  

de har forskjellige farger alle sammen,

Folkene går på tur og plokker nyper,nøtter

Og de samlet forskjellige blader 

med Forskjellige farger.

Bilde hentet fra Bilder fra Bergen

Frykter du noe iblandt før du kjenner det?

På en fin søndagstur med familien i sommer kom jeg plutselig over denne steinen i et lite myrvann. Eller....er det en stein? Det første som slo meg var noe ganske annet og uhyggelig....Det ser da unektelig ut som.....? 

I samme stund kom jeg på diktet som Vamp synger. Det vi frykter mest er det vi kjenner minst. Det gjelder bare å komme nærmere:

Lindehålsma`en

Frykte du nåke iblant før du kjenne det?

- Kim gjør'kje det, ja kim gjør'kje det?

Komme du tettare innpå det, hende det

titt nok at troll e et rotvelta tre.

Lindehålsma'en e alt så e fremmandes

inni oss adle. Te teinemat

brukte han barn, sa de. Hu, det var skremmandes!

Løgn va det! Gubben va god kammerat.

Tekst: Kolbein Falkeid

Søknad

Hva dette er? Søknad fra 13-åringen om å få bruke mac`en min for å komme seg inn på facebook. Jeg satt i telefonen og lappen ble holdt opp foran ansiktet mitt med en ytterst bedende mine. Han har nettopp fått sin egen konto der. Kanskje engelskunnskapene blir bedre av å være der, også? Det er lov å håpe...

Operalys

Da Cafe Opera i Bergen byttet ut lampene sine på slutten av 80-tallet, kapret mannen min et stk. lampe (av ca. 20)  som skulle kasseres. Den henger over spisebordet vårt og minner oss på at bylivets gleder ikke ligger langt unna. Og det er ikke så dumt å kjenne suset av urbant liv kaste glans over middagen?

Der Himmel über Berlin

Dette er ikke et innlegg i engledebatten, men et filmminne i anledning dagen i dag, fordi tankene går til Berlin. Jeg så filmen da jeg var student i Oslo i 1989 og husker den som vakker og poetisk...om "människors ensammhet."  Roald Helgheim skriver i Dag og Tid ( nr. 38, 2002) om filmen Der Himmel über Berlin av Wim Wenders (1987). Vi møter en hær av engler som passer  på byen. Engelen Damiel vil ut av det åndelige livet og komme ned på jorden igjen, kjenne luktene, fargene, følelsene av det jordiske livet. Filmen er en kjærlighetsfortelling om Berlin og dens historie. Berlin er ikke bare det historiske brennpunktet for den kalde krigen. Han var også hovedstad i Det tredje riket, byen det ble kjempet om fra hus til hus før de russiske styrkene heiste flagget over riksdagsbygningen. I dag heises flagget for murens fall.

Alltid på veg

"Me er alltid på veg til ein annan stad. Ei anna årstid. Ønskjer å koma dit og syngja av glede. Men: måten å koma dit på, er å vera her."

Helge Torvund

Blir like våken og glad hver gang Torvund er ute og twittrer...Dagens morgendusj.........med poesi.

Fine Gilbert

Det er bare så fantastisk med alt det man kan finne på Youtube.
Gilbert O`Sullivan, 
en av mine første helter og den første LP-en som 
begynte å snurre rundt og rundt i min barndom. 
Legg merke til hvor elegant han har plassert føttene under pianoet. 
Herlig. O, Nostalgia...!

Kjolefantasier

I dag var jeg med elevene på utdannings og yrkesmesse. Det er mange veier å velge for ungdommene, jeg kan ikke si jeg misunner dem valgets kvaler....Jeg lot meg også begeistre over fantasien til disse designerelevene...

Hva med en kjole av telys i mørketiden?

Eller passer det bedre med en kjole som virkelig har tatt feststemningen på alvor...

SUGERØR OG BALLONGER!

Men så må man jo rydde opp etter festen, da. På tide å ta på seg søppelpose-kjolen , kanskje? Den var jo ikke verst, den heller-!

Den uendelege reisa

Erna Osland har skrevet ny bok. "Den uendelege reisa." 
"Den som er redd kan ta vare på seg sjølv" blir det sagt i boka. Hovedpersonen William blir klar over at han skal dø en dag. Forfatteren sier i et intervju i BT 2/11-09 ("Livsgleda i dødebyen") at hun ber William om unnskyldning for at hun lar han gå gjennom dette....Men av og til må en ta barn med inn i det ubehagelige. Det er ikke enkelt, men det enkle er ikke alltid noe mål. Hun sier også noe om det å være barnebokforfatter:

"Som barnebokforfattar vil ein gjerne at barnet, altså lesaren, skal vekse. Eg trur ikkje det alltid er det som driv vaksenbokforfattaren."

Erna Osland

Jeg er hvertfall glad for at vi har barnebokforfattere. Og så tror jeg voksne også kan ha godt av å lese en barnebok i blandt. Denne vil jeg lese.

Jeg ble tagget

for en stund siden....av Eirin forteller.
Og mammadamen minnet med på det i dag da jeg så bloggen hennes.
Let´s go:

Skriv 3 ting du husker som det var i går:

Da jeg som barn sov ute under åpen himmel med søster, lillebror og to fettere, i høyet. Over oss Hedmarkens sommernatthimmel, rundt oss- dype skoger. Ved siden av oss et lite fjøs med brekende geiter som etter hvert ble stille....

Første gang jeg møtte han jeg er gift med i dag;-)

Da vi endelig hadde kjøpt vårt eget hus i rekke og barna kunne løpe rett ut hagen og leke. Før hadde vi bare hatt asfalt rett utenfor døra, nå var hverdagen vår plutselig blitt en ny-!

Skriv 3 ting du misliker:

Selvopptatthet

Kverrulering

Unnaluring

 Skriv 3 ting du liker godt:

Være på stranden med de nærmeste med sommermat, spennende lesestoff  og sol-!

Gode måltid med venner rundt bordet, latter og fine samtaler.

Å bli fullstendig oppslukt av en bok eller film

Skriv 3 blogger du besøker daglig:

Eirin forteller

Mammadamen

Bjørg og Lars over alle grenser

Skriv ned 3 sanger du hører på for tiden:

Pilgrim med Odd Nordstoga

Nightingale med Nora Jones

Berget det blå med Vamp

Skriv 3 tv-programmer du følger med på:

God kveld, Nydalen

Nytt på nytt

De ukjente

konfetti

Oktoberkonfetti i trappen ...

ingen dødninger på besøk.

vi slukket utelyset.

Mandariner og rulleskøyter

Noen dager kan en plutselig finne på å gjøre noe en ikke har gjort på lenge. Niåringen ville bli med å handle på kiwi nå i ettermiddag, på en betingelse; å få gå på rulleskøyter. "Men de ligger nedi kjelleren, du har ikke brukt dem på lenge....kan du ikke heller ta sykkelen??" Men dette var viktig, å gjøre noe en ikke hadde gjort på lenge. Grave frem, knytte opp, finne hjelm...Fin kveldstur til butikken. Smil og fart nedover våt og svart asfalt. En annen ting vi ikke har gjort på lenge: Spise mandariner. Deilig. Det ligger noe utfordrende i det man ikke har gjort på lenge. Sett i gang.

Av og til

"Av og til er det vanskeleg å seia det som bør seiast for at det ikkje skal verta vanskelegare seinare."

Helge Torvund (på twitter)

du finner han her

Eg ser deg innfor glaset....

De stod der  i vinduet da jeg og niåringen hastet forbi, vi var på vei ut av butikken med fulle handleposer. Jeg måtte bare ta et bilde av dem. Niåringen visste ikke hva hun skulle bli mest indignert over, at mamma stod og tok bilde eller at det faktisk befant seg en mann innimellom alle damene-!

Høsten er heksetid

Høst..........halloween... hekser

Etter knallharde forhandlinger har niåringen gått med på at det å gå og tigge snop holder å gjøre en gang i året- når man går julebukk på nyttårsaften. Men man kan jo ha en halloween-fest, særlig når man ikke har bursdag før  i april. (Ja, jeg vet det ikke er halloween ennå, men vi tok det  på forskudd)

Høstmørketiden er som skapt for å samles til fest. Lanterner i mørke rom, heksehatter og koster, lilla brus og nakne grener der ute i mørke lørdagskvelden. 

Jeg tror alle jenter har en heks som må ut, ut for å koste litt på asfalten, lyse inn mellom nakne oktobertrær, løpe fort forbi mørke steder mens man tråkker på knasende tørt løv.......og kjenne deilige grøss i magen.