Julesvev

Sveve over skyen

nyte jul i byen

pysj og sjokolade

leselys

Mahalia synger julen inn

Da pakkes kofferten og vi reiser til Haugesund......Og der er det ikke internett. Da blir det kanskje flere muligheter for både å lese og fotografere? GOD JUL, alle fine folk der ute i den spennende og inspirerende bloggeverdnen. Nedenfor synger Mahalia Jackson. Det er min  julesang nr. 1. Ingen kan få fram julestemningen i meg som akkurat den sangen- med den stemmen. Hver julaften fra vi var små satte spillte mine foreldre akkurat denne  sangen når julen ringte inn. Jul er fine saker. Jeg er klar.

"Dansegulvet dekkes med snø"

Jeg har fått nytt kamera i fødselsdagsgave og vil i grunnen bare gå rundt og fotografere- hele tiden.
I går var jeg på fest og fulgte venner hjem i natt og snø, og da gikk jeg litt i spinn... med kameraet, altså.
Landskapet fikk komme til sin rett på flere egne premisser. Hvilken herlig verden som har åpnet seg for meg! Jeg kan ta bilder uten blits, og få fram stemninger jeg ikke kunne med det gamle. Og kjøttmeisen (bildet øverst) kunne kose seg med solsikkefrøene uten å ha meg tett opptil seg. (zoom: 5xIS, 12,1megapiksels, det gamle: 7,1)

 Frydefullt!

Det er ikke langt igjen

     månen sitter øverst i oretreets krone frosten har kommet

                             sov nå, sov

               snart er vi fremme

Mange har gått forbi her langs veien mot stranden

                       har gitt seg til sjøs

          Mange har vendt hjemover

                                med gaver

       andre har ikke kommet

                     sov nå, sov

Mennene bygde udyret sitt og dro

                      til fremmede land

               drepte stjal våpen og kjørler

                    sov mitt barn du trøtte

Seinere fikk man båter med baugpryd og stas

                                           en storbrystet kvinne

                                snart er det vinter, dansegulvet dekkes

                                                            med snø

                                                 skyggene møtes på snøen

                                   går fra hverandre

                                      forsvinner

                               sov nå endelig

                                         du trøtte

                         båtene er i hjemstavnshavnen

                                       noen på fremmede vann

                                             andre ble igjen

                                                 sov nå, sov

                                                     du trøtte

Pentti Saarikoski: DANS! Thiarnia-suiten, ved Mia Berner (Tiden forlag)

Nei, så tjukk du er blitt.....

Elsa Beskow

Hva er greit å kommentere hos andre, og hva er feil?

Dette funderte jeg litt over da jeg var på juleavslutning med bl.a min datter, hun er 9 år og går i 4. klasse. En annen mor kom bort til meg etter de hadde sunget i kirken og spurte helt overveldet: ”Er det virkelig din datter? Hun er jo blitt SÅ lang!” Hadde min lange niåring hørt det tror jeg hun hadde krøllet tærne i ubehag og sett en annen vei. For hun er over et hode høyere enn de andre i klassen, er alltid den som blir spurt om å hente ting på øverste hylle for de andre.. og syns ikke det er så greit, egentlig. Men altså, hadde moren kommet bort til meg og sagt: ”Er det virkelig din datter? Hun er jo blitt SÅ tjukk!” Nei, det hadde IKKE vart greit....! Og da er konklusjonen at det å være lang er ingenting å skamme seg over? Tydeligvis. Vet ikke om niåringen min er enig. Men den viktigste konklusjonen: Ingen skal skamme seg over hvordan man ser ut. Og mamma er stolt- uansett. 

Ryktet går........

Ryktene går..........at det skal bli snø i Bergen. 
Lykken er å glede seg.

ROS

Jeg leser sjelden i bibelen, men jeg husker flere av fortellingene bibelen rommer, fra min barndom. I dag dukket en av fortellingene opp i hodet mitt. Jesus snakker til sine disipler om hyrden som vokter sine hundre får. Den en av de hundre går seg bort og forsvinner fra flokken. Hyrden leter hele dagen og hele natten- og endelig finner han den bortkomne sauen. Og gleden var større over å ha funnet igjen den ene som hadde gått seg bort enn de nittini som var i god behold.

Hvorfor jeg plutselig tenkte på den fortellingen?

Jo, for man har jo sine elever, sin lille flokk. Og noen av de er mer utfordrende enn andre, de har mer å bryne seg på og får flere irettesettelser og anmerkninger. Men i dag skjedde det motsatte. Eleven viste seg fra sin beste side, gjorde oppgaven, og gjorde den bedre enn mange av de andre....Og da ble jeg så glad at jeg sendte en ”positiv anmerkning” hjem til foreldrene. Altfor ofte er det negative meldinger som kommer hjem, bekymringer og alvorsord. De rosende ord er like viktige å dele.

lys

"Vinden er den røysta eg kjenner best. 

Som ein uhorveleg munn er himmelen. 

Hendene mine er blå skumring. 

Under min fotsole: lys."

Helge Torvund (fra Twitter i dag) 

Og både katten og vi venter på at amaryllisen skal folde ut sitt lys.............

Klar til innflytting

Så vakkert et pepperkakehus kan bli! Jeg var på julebord med kollegene mine i går, og en av mine mannlige kolleger (!) har laget dette. Riktignok har han vokst opp i Sverige med en mor som drev bakeri og konditori, men det som er så fascinerende er at han også er kjempeflink å mekke biler, motorsykler,ja, egentlig det meste. Han har pyntet huset med melis blandet med pisket eggehvite. Da blir konsistensen og "holdet" noe helt annet enn når man bare bruker vann. Jeg blir rett og slett imponert og begeistret over et slikt kunstverk. På taket er det skiver av marsmellos, og ingen nonstop noe sted. Jeg kjenner julegleden smyge seg lenger og lenger inn i hjertet. Tror jeg flytter inn. Med en gang.

Hvilken B?

B- for bøker

B- for blogging.

Hva velger jeg?

Aina Basso sier det så treffende i sitt blogginnlegg om Karl Ove og Tore.

For valgene står der hele tiden som alternativer.

Og hvilken B velger jeg....?

Som Mammadamen skriver i et annet innlegg, der hun presenterer en fin video om lesebrett, om det å forsvinne inn i fiksjonen, og det er så mange bøker- så har man egentlig tid til denne bloggingen? Jeg liker begge B-ene, men det er en raskere vei til bloggen enn til boka- for min del. Men videoen nedenfor ga meg et hint... og JA! Jeg vil lese! Og nå er det Knausgård sin tur. Så kanskje jeg forsvinner litt ”Ut av verden.”

Hvertfall bloggeverden. Men ikke helt.

Nissen har reist til Køben

Hadde nissen valgt å kjøre bil i stedet for å bruke reinsdyr og slede er jeg sikker på at han hadde valgt denne bobla. Men det må i grunnen være vanskeligere å være nisse i dag, det er jo umulig å frembringe sledeføre noe sted. Jeg tror nissen er med på klimatoppmøtet i København, for å si det slik. Jeg tror faktisk han har brukt denne bobla til å komme seg til København. Han parkerte i Bergen...tok det røde toget videre til Oslo....og videre til Køben. Og nå sitter han der og klør seg i skjegget. Nå kjenner jeg at jeg er helt sikker i min sak. Hurra for 8. desember. Og hurra for niåringen som får mamma til å GÅ til jobb i stedet for å bruke bil. Det er jo da man oppdager fine ting på sin vei. Som en rød nisseboble- og en akkurat halvfull måne på morgenhimlen. Vi må spare miljøet, sier niåringen.

Venninneprat om sosiale medier

Herlig venninnekveld på fredag- vårt årlige jentejulebord. En bukett venninner hvor flere av oss er pedagoger. I år var vi hos henne som rett og slett er KUNSTNER på kjøkkenet. Jeg sier ikke mer....! Diskusjonen og samtalen fløt livlig av gårde underveis og etter vi hadde fått nyte de mest himmelske retter, og vi diskuterte bl.a. blogging og facebook. Jeg er tydelig den mest aktive av oss, og jeg var den som ble sittende og forsvare de unges bruk av disse mediene. Det hadde jeg ikke trodd for et år siden. Virkelig ikke. Men nå har jeg selv altså blitt en ivrig bruker. Jeg liker at de unge kommuniserer, at de uttrykker seg, deler med hverandre, er tilstede i hverandres liv. Men hvor til stede er man med hverandre, egentlig? Hvor ekte, hvor virkelig? Det var innvendingen. Og hvem er utenfor her, for noen blir jo satt utenfor? Og hvor lett er det ikke å sitte og fleipe over bilder som er lagt ut- av personer som ikke vet at de er avbildet, men som andre har stor moro av å kommentere.... Slik har det alltid vært i ungdomskulturer, man definerer seg sammen med noen, mens man setter noen utenfor. Men i disse mediene blir alt mye sterkere- og det går fortere. Det er ikke bra, jeg er med på det.

Jeg kan ikke annet enn å bli utrolig svimmel av hvor fort denne utviklingen har gått. Som en av mine venninner fortalte. Når hun var 15 lå hun i sengen og hørte nattradio til langt på natt- hun hadde en venninne som jobbet der. og da var hun liksom litt sammen med henne, selv om hun var hjemme. De unge i dag kan være på hytta. på ferie hos bestemor- og likevel være sammen med vennene sine. Fordi man kan chatte, sende sms... Det ER jo en rar verden. Jeg håper og tror det er mest av det gode. Min verden her på bloggen er hvertfall av det gode, for meg er det inspirerende og berikende, jeg får uttrykke meg og jeg får gode impulser tilbake.

Dra krakken bortått glaset....

Årets julekalender henger i vinduet- tatt for noen dager siden, jeg ser nr.5 henger  der fortsatt.
Jeg og ungene har akkurat sett ferdig dagens episode av "Jesus og Josefine", vi liker den, alle tre. (ja, også  han på 13) Danskene er flinke å lage gode filmer for både barn og voksne. Man blir bare så deilig glad i hjertet sitt - rett og slett.

i desembermørke

Ensom er jorden

Ensom er jorden. Med sitt mørke følge
glir den avsted på Melkeveiens bølge,
glir den avsted mot ukjent evighet.
Ensomt står mennesket med tomme hender.
Solen slår gnister. Nattens stjerne brenner.
Vi er på vei mot noe ingen vet.


Mannen kan ikke endre jordens bane,
og vi kan bare undertiden ane
noe som evig søkende tar form.
Nettene er så farlige og lange.
Vi er så få, og likevel så mange.
La oss stå sammen under sol og storm.


Inger Hagerup

En tredemølle blir hva du gjør den til-!

I det jeg holdt på å sovne i sofaen med macen i fanget klikket jeg inn på denne videoen- som en venn av meg på facebook har lagt ut. Utrolig morsomt laget! Og det er nesten så trimrommet på SATS frister å besøke igjen. Særlig tredemøllen! hihi.  

Den søte tid er i gang

Om ikke annet er på plass............Det er alltid godt med en 
sjokolade på lur!