stille stunder

Akkurat nå er det viktig. 

Stille stunder.

Livets små gleder 

og store under. 

Nyt freden og gleden. 

sun sun sun, here it comes

kilde

Trampolinen står i hagen og nynner for seg selv i mørket. Litt tummelumsk i hodet, den svaier fortsatt. To jenter har hoppet på den i dag. Våren våkner, syng!

Jeg fisker ikke, jeg leser

kilde

Denne historien fikk jeg fra min flotte svigerinne. Les den, alle fine bokelskende bloggevenner der ute!


Kona var lei av å bli forstyrret av familien hele tiden, så hun tok båten, seilte langt ut på sjøen, kastet anker og satte seg til å lese boken ferdig, mens hun nøt freden der ute. 

 Etter en stund kom en båt fra Fiskeoppsynet opp på siden av hennes båt.

"God dag frue," sa betjenten, "hva gjør De helt her ute?"

 "Jeg leser en bok," svarte hun (hvilket bør være innlysende selv for en idiot, tenkte hun).

"De befinner Dem i et område hvor det er forbudt å fiske," påpekte betjenten.

"Ja, men jeg fisker ikke, jeg leser," svarte hun igjen.

"Ja men De har utstyr til å fiske om bord, og jeg vet jo ikke om De bare går i gang med

 å fiske, så snart jeg vender ryggen til. Derfor må jeg be Dem om å følge med meg til land, for jeg blir nødt til å utstede en advarsel og tilhørende bot. "

"Hvis De gjør det, så blir jeg nødt til å anklage Dem for voldtekt", sa kvinnen.

"Voldtekt!" ropte han.  "Jeg har ikke engang rørt ved Dem!""Riktig", svarte kvinnen, "men De har jo utstyret til det og jeg vet jo ikke om De begynner med det så snart jeg vender ryggen til. "

Betjenten tygde litt på dette og sa: "Farvel frue, og ha en god dag," og seilte av sted. 

 Historiens moral:Forstyrr aldri en kvinne når hun leser en bok, hun kan nemlig tenke samtidig!

Avatar på 20 sekunder

13-åringen anmeldte Avatar på 20 sekunder: 
"Den va kjedelig. Det var action, rolig-romantisk, sånn yogagreier og maskiner- i en og samme film! Det var for mye forskjellig. Bedre med en film som handler om en av delene. "

Det er også en opplevelse.

Jeg tror dette er en film for meg..Og, ja! Jeg er en av de som ennå ikke har sett den.

kilde

"Sa Osamannen, og skauv ifrå"

kilde

GJER EIN ANNAN MANN EI BEINE 

Han kom or fjellet, skulde heim, 

fekk føring ifrå Osa
ut til Øydvinstò. 

Og han var raust 

og baud betal. 

Men Osamannen 

var ikkje fal: 

Eg vil betala; 

eg kan ikkje nå deg 

med ei beine att. 

So gjer ein annan mann 

ei beine då, 

sa Osamannen, 

og skauv ifrå. 

( beine = tjeneste)

Olav H Hauge

Jeg hører telefonen ringer..

Jean-Luc Cornec

Jeg hører telefonen ringer

snubler i teppet når jeg løper for å ta`n...

og når jeg løfter av røret

og hører stemmen din da jeg veit hva det er........

Håndskrift og stjernesnø

Det er så mye som farer gjennom hodet i løpet av en dag. Bloggehodet mitt. Det er like rart og tilfeldig hva som tar seg en tur innom her av tankeblaff. Jeg er imponert over de som holder seg til en type tekst på bloggen sin, de som bare skriver om bøker, - og ferdig med det. I dag har jeg tenkt på de snøfnuggene som lå som stjernedryss langs veien hjem for noen dager siden, hvor store og tydelige de var. Bildet over er ikke fake. Det er et stort snøfnugg- ikke sånn pynt du kjøper i små poser til å ha på muffins med rosa glasur! Jeg og niåringen gikk med bøyde hoder og pekte i veigrøften og viste til hverandre....Jeg satt på huk og tok bilder. Det så sikkert rart ut for forbipasserende. "Se på det, og det! Fort, før det smelter, det ligger på pekefingeren min!"

Niåringen har funnet frem en gammel notatblokk og har sittet rundt i stoler og ved spisebordet og skrevet en lang fortelling på side etter side. Stolt viser hun frem skriften som står tett i tett, "det ligner voksenskrift!" slår hun fast. Og jeg tenker på den skriveblokken litt, tar bilde av den og får vite av mannen min at den blokken er etter faren hans, den er over femti år gammel, den blokken. Den har ligget på min svigerfars kontor (jeg har aldri møtt ham) i Haugesund for mange år siden. Jeg tror den må være glad for endelig å bli brukt - og så til fortellinger, da! Av en stolt og ivrig niåring. Og om femti år, hvis den blokken eksisterer fortsatt, og en ny niåring finner den....Vil hun forstå hva som står der, vil hun i det hele forestille seg at en niåring kan skrive slik, på den måten? Skriver vi i det hele tatt for hånd om femti år!?

Hjelpe og trøste. Blogging fører deg mange steder. Gleder meg til niåringen er ferdig med historien, hvertfall. Den har tittelen "Prinsessen som var innesperret."

"La berre regnet regne"

La berre regnet regne

la berre sola sjå

la berre vinden blåse

la berre hjarta mitt slå

Jon Fosse

laL

La La berre 

"På visdommens tinde med et sugerør ned i livets elv"

kilde

Jeg er fortsatt glad for at nabojenten selger aviser på søndagen- på døra. I dag leste jeg et intervju med Thomas Seltzer i SøndagsDagbladet, en mann jeg virkelig har fått øynene opp for etter at jeg har blitt fast seer av Trygdekontoret på NRK3. Og han kom med en vidunderlig refleksjon om det å ha barn. Han er nemlig sammen med en dame som har en sønn på 7 år.
- 7 år er en morsom alder?
-Førti og et halvt er også en morsom alder. Det er en perfekt match. Nå er jeg for første gang omgitt av unge folk som har barn. De er på visdommens tinde med et sugerør ned i livets elv. Det er helt eksistensielt. De med barn skjønner hva de driver med." Pompøst og vidunderlig- og helt sant!

Klokker i snøen

Jeg har ikke sett dem ennå, i år. 

Men jeg vet de er der. 

Det er fint å tenke på.

Hvilepuls

Det regner
Ja, helt sant.
Og bloggpulsen min er i hvilemodus.
Det er helt greit.
For meg er bloggen et hundre prosent "bare må gjøre"-sted
Det er en tid for alt.

Og det regner i Bergen.
Tenk det, du!

Et akutt behov for et sjakktrekk

Pompøst
kompromissløst
Perfekt for en tirsdag- sånn uten videre.

"Den finaste triste kjensla som finst"

I et intervju i Sunnmørsposten forteller Maria Parr om sitt forfatterskap. 

Sitat:

Forfattaren trur mange vaksne les bøkene frå sin eigen barndom for borna sine, fordi dei ikkje veit kva dei skal velje.

"For all del – la ungane lese Lindgren, Vestly, Egner og andre klassikarar, men gje dei noko anna i tillegg. "

Og jeg er så glad for at jeg har noe annet å gi niåringen også. Vi er snart ferdige med Vaffelhjarte, sammen. Her forleden, en sen vinterferiekveld i denne uken var det litt hardt både for meg å henne å lese.

Hør bare:

Det ble plutselig stille mellom de linjene jeg leste høyt i ”Vaffelhjarte.” Stille - og blankt i øynene. Jeg og niåringen visste hvorfor. Vi leste om da Trille nettopp har mistet tante-farmor. Så får han plutselig vite at Lena, supervenninnen og supernaboen skal flytte! Å, hvor verden raser sammen. Å, hvor vi forstår Trille! Akkurat det samme opplevde niåringen for tre år siden. Vegg i vegg hadde vi noen naboer som vi var veldig glad i . Niåringen og jenten ved siden av var erteris.

Det er en egen lykke å bare kunne løpe ti meter bort og ringe på en venninnes dør. Den muligheten opphørte da de flyttet, og de tok det tungt begge to. Heldigvis har de fortsatt kontakt og besøker hverandre, men den samme nærheten og tilhørigheten som var før er ikke der lenger. I ”Vaffelhjarte” beskrives det så inderlig og sterkt, jeg innrømmer at jeg var litt skjelven i stemmen selv da jeg leste om det. Et sterkt øyeblikk for oss begge. Vi måtte lese flere kapittel for å komme oss ut av Trilles depresjon:

” Inni meg var det i staden for ein stor klump, som aldri forsvann. Klumpen kom mest av at Lena var borte, kjende eg. Det forandra alt. Trea var ikkje til å klatre i lenger, og føtene ville ikkje springe. Ho må ha hatt noko med maten å gjere også, for plutseleg var det ingenting som smakte noko. Det var det same om eg åt skive med leverpostei eller is. Det var nesten så eg lurte på om det var meininga eg skulle slutte å ete. ”

Han snakker med farfaren sin om dette, også. At han savner så fryktelig:

Så såg farfar alvorleg på meg og sa at å sakne folk er den finaste triste kjensla som finst.

 –Du forstår, Trille-farr, at om ein er trist fordi ein saknar eit menneske, då betyr det at ein er glad i det mennesket. Og å vere glad i nokon, det er det finaste som finst. Dei vi saknar, har vi inni oss. Han slo seg på brystkassa så det small.

-Åh..., sa eg og drog ermet over auga. –Men farfar, ein kan ikkje leika med folk som er inni her, sukka eg og slo meg på brystet eg også. Farfar nikka tungt og forsto.

Og sinnet kom også fram.

”Eg trampa rasande ut av kjøkkenet. Vaksne folk skulle ikkje vore oppfunne! Drive slik og ta med seg ungar hit og dit, når dei ikkje ville!”

Takk, Maria Parr, for en sterk leseropplevelse. Gjenkjennelsen og ordene som blir satt på savn og sorg for barn- det er så viktig og fint. Og heldigvis har vi hatt vinterferie denne uka, så lesestundene om kveldene ble ekstra lange. Og det ordner seg i Knert-Mathilde...
 (ja, et underlig navn på et sted, ikke sant?!:)

”Tenk alt vaksne kan ordne når dei berre vil! Eg hadde spurt mamma om ho kunne trylle.

-Både eg og mor til Lena kan trylle, hadde mamma svara då.

Kinderbuch!

Vakkert

Takk til Rullerusk, jeg fant denne herlige videoen på hennes blogg i dag. Nyt den!
Angela Kohler

Enkefruens røøde Bergenser

Finnes det herligere saker?
Enn å ha ferie og bare ta det som det kommer?


Svigermor er uflyttet bergenser som bor i Haugesund. Hun har vært enke i 30 år og tok i mot rødvinen denne gangen med et stort smil. Denne måtte hun bare få pga av etiketten!

Og denne gangen gikk jeg rundt i huset og tok bilde av noen av lampene hennes. Fine og helt autentiske fra den tiden de ble laget. Og den gule tapeten er klassisk "Bergenstapet."

Og mitt første vårtegn:
På Fretex i Haugesund gjorde jeg et knallkupp. Kjøpte meg vårjakke fra Noa Noa til en hundrings. 

Den som leter skal finne, sånn er det bare.


Ferie er fint. Fredelig.

Nok av snø er det også ennå. Ti minutt med bil og vips er vi i en skiløype-! Gull. Ja, bildet nedenfor tok jeg da jeg var i Haugesund. Havet har vi ikke så mye av her i Bergen, men bildet var så fint at jeg måtte ta det med. 

Nok en gang har jeg gått i stå- ved havet hos svigermor

"Alle har vel drømmar 
om å setta seil,
 kryssa hav og strømmar 
med noe aent enn ein mail,
 ri den kvite båre,
- vind og salt i håret -,
 bare ta av gårde,
 aldri styra feil.

Her e nok ein sang om havet
nok ein sjømann har gått i stå,
nok ein sang om morild og ravet 
og om bølgene di blå.

Alle har vel drømmar 
om å slå seg fri,
kasta stramme tømmar,
glømma hus og him og hi.
Heller stå ved roret
sånn som Sinbad gjorde,
ikkje gå fra borde
 før det legges bi.

Her e nok ein sang om havet, 
nok ein sjømann har gått i stå, 
nok ein sang om morild og ravet
og om bølgene di blå.

Havet gir deg lengsel
 itte storm og strøm.
 Fastland e et fengsel.
 Havet e ein drøm.
 Drømmen e ein gave 
som einkver kan få
 som e gla i havet
 og bølgene di blå.

Her e nok ein sang om havet
 nok ein sjømann har gått i stå, 
nok ein sang om morild og ravet
 og om bølgene di blå."

 

Tekst: Ingvar Hovland

Melodi: Øyvind Staveland