arbeidsbord

wetbehindtheears

Jeg skulle ofte ønske at arbeidsbordet mitt så mer slik ut.....

I stedet for så har jeg mac`en min. Det er liksom alt som trengs.

Det blir bare så altfor mange ord av og til.
Heldigvis tar jeg friminutt
- ute i hagen dufter heggen.

og snart blir jeg nok brun på leggen;)

kilde

rødt lys -HURRA!

Plutselig var det rødt lys.
For den fine røde bybanen.
Der kom den.

Jeg måtte vente
på grønt lys

for den fine røde bybanen kom.
For første gang så jeg den
der den gled sakte, stille bortover
på skinnene

dynamisk
elegant

den passerte
med et brus av fremtid rundt seg

magisk
historisk
kodakmoment

Den som venter på noe godt
venter med glede!

HURRA!!!

Ny dag

Og så ble det morgen!

En ny dag!

Se som vi skinner i all vår prakt.

Og ikke glem meg, da!

.....................sa løvetannen.

En maikveld i hagen

Jeg rusler ut i maikvelden, en liten tur i hagen. Kaster et blikk over til naboen og får endelig tatt et bilde av den fine duken og de to fuglene på bordet. Hagestolen sitter trofast og venter på at noen skal komme. Og når solen er der kommer de. De søte naboene våre. Og vi står på andre siden og prater med dem . Gode naboer er en velsignelse.

Jeg rusler videre og ser engkarsen som kjekt har inntatt plen og bedd. Det kalles visst ugress, men jeg syns de er nydelig vakre. Og så kan de spises, har noen sagt. Se så elegant og selvfølgelig de står sammen med staudene,da!

,

Vi er i de lyseste kveldene nå. Om en måned snur solen igjen. 

Jeg plukker flere blomster med kameraet mitt.

Den hvite lyser opp vårkvelden enda mer.

Og jeg går inn igjen og ser resten av filmen om Piaf; La Vie En Rose.

Og kjenner takknemlighet for vennskap. Det er det som er livet. Vi trenger hverandre.

Tale fra dagen som var

gøy og støy
flagg og plagg
russ og buss
vind og spinn


AH! Den som kunne rime som en tiåring, du!

Fra dagen som var

Jag vill tacka livet

som gett mig så mycket.

Det gav mig lång vandring

För så trötta fötter

Jag gick genom städer,

genom djupa vatten,

över stränder, berg, öknar och på slättland

hem till ditt hus och dina gröna ängar.

(Fra "Jag  vill tacka livet" Svensk text: Eva Melin och Jan Hammarlund, 1994
Chilensk originaltext och musik: Violeta Parra (”Gracias a la vida”), 1964-1965)

Tomhet og innhold

Jeg hadde en lang samtale med min søster i dag. Det er noen år siden vi hadde anledning til å feire 17. mai sammen. Vi bor i henholdvis den største og neststørste byen i Norge, og der er det jo nok av markeringer. Men hvert år blir jeg slått av den samme tomheten rundt feiringen. Det er så mye "vise-fram-og-se-så-fin-bunad- -og-ja-da-var-nøttebunnen-i-ovnen-og-eggerøren-klar- greier.....Og min søster hadde en fin ide for å gi 17.mai ny mening. Kan den ikke slås sammen med musikkens dag? Det er to ting jeg snakker om her. Mitt eget savn av nær familie på en slik "familie-dag" og litt mer mening og innhold. Jeg hjalp en 9. klassing med 17.mai-talen her for noen dager siden. Vi snakket litt rundt det å være norsk, og vi var begge helt enige om at nordmenn var et tvers igjennom bortskjemt folkeferd. Den tredje tingen jeg bringer inn her nå...Jeg og min mann er 4. klasse-foreldre i år, det betyr at jeg snart skal avgårde for å pynte en skole nær meg. Det er bare å ta på seg regndressen og forberede seg på en tur i skogen for å plukke hvitveis. Det er aldri meningsløst. Og det slår meg med det samme at jeg kjenner utrolig mange flotte og fantastiske mennesker i denne byen. At det er helt fint å dele en kopp kaffi og en is med dem i morgen. Selv om ikke mer av familien min er her. Det slår meg plutselig. At det er fellesskapet som gir mening.

kilde

OG FØR DERE GÅR OG LAGER DEN NØTTEBUNNEN: SE PÅ VIDEOEN UNDER. DET ER DETTE DET HANDLER OM!!!!

Trinn for trinn

kilde

Det er i motbakke det går oppover.

Man må ta et steg om gangen.

Så sant som det er sagt.

Og hvert trinn er en opplevelse i seg selv.

Når jeg er sånn midt oppi det som jeg er nå

- med alt som skal gjøres og føres

Da er det fort å glemme 

at når man  har kommet opp trappa- 

så er det over og ferdig og punktum finale...... 

Det er veien vi går som skaper bevegelse i livet vårt. 

Som gjør at vi vokser.

Vi har flere trapper i huset vårt- 

og jeg klarer aldri å gå

- jeg må alltid løpe. 

Kanskje jeg skal ta meg litt tid mens jeg vokser.....

Regnet er glemt

Regnværsdager er glemt, 

snøen som falt og la seg i lag på lag, 

hvem bryr seg om det i dag? 

Nå er nå,

 og himmelen er blå.

Georg Johannesens plass

Hva er det som driver deg til å skrive?

G.J.: "Jeg forstår ikke ordet ”Mening” som her dukker opp for annen gang. Jeg skriver fordi jeg leser. Alle tekster er litteratur. Alle mennesker er lyrikere, de dikter, men de dikter for det meste ”dårlig privat poesi”. Jeg har ikke aksjer i AS Norge. Jeg skriver for å utdanne meg og for ikke å kjede meg. Jeg er min egen elev."

(Fra intervju med forfatteren i anledning nettbibliotekets prosjekt "Vestlandsforfattere" 2003. - her.)

en plass i solen

Det er lov

mitt

................å begynne å drømme.

her