Det store i det små

Snøfnugg. Fantastisk fascinerende. Ta en titt her. Nyt nærhet og varme og livets små og store under.
Som Wergeland skriver: "Se nøye skal du øyne det store i det små."

GODT NYTT ÅR!

Innbokskontroll og julegrøt

Alle har hørt om det å gå som katten rundt grøten....Jeg har blitt veldig inspirert i romjulen av å lese denne bloggposten på Innbokskontroll sine sider. Romjulsrefleksjon er fine saker. Når det er på det mørkeste skinner kanskje visjonene som sterkest- som ledestjerner der oppe på en nattsvart himmel. Her i heimen er det full hygge på gang. Ingenting er som å komme hjem til sin egen jul når man har vært ute på svigersbesøk i julehelgen. Og som sagt, tankene klarner litt, visjonene får lov å skinne ekstra sterkt. På tide å slutte å gå rundt julegrøten, det er bare å ta skjeen i den andre hånda. Her blir det familieråd i heimen i nyttårshelgen, fint å tenke litt sammen rundt hva som kan endres for å komme nærmere det vi drømmer om. 

A Fishfarmer from Scotland rings out!!

Kjære alle som leser bloggen min i ny og ne. Jeg kommer sterkere tilbake. Akkurat nå har jeg det som Ian Anderson- hopper på ett ben og spiller på en (for min del) imaginær fløyte i REN FRYD over at
1) Juleferien er et faktum
2) Ingen stress å spore i kriker og kroker-lenger.
3) Og at solen har snudd!

Juleklem til alle

...I menneskehjertenes uendelige rom

Drømmen er et tre- 

som vekser opp ned.

Røttene festet i himmelen, 

fine rothår suger sær grokraft fra moldmørket 
mellom stjernene, 

mens kronen brer ut sine greiner

 til en hvileplass for fuglene

 i menneskehjertenes uendelige rom. 
(Hans Børli)

TO KONGEDRONNINGER

Å! 

Det stemte bare så utrolig bra. Jeg kom hjem etter å  ha sett tidenes underholdende show på DNS i kveld med tidenes entertainer Bjarte Hjelmeland: La Cage aux Folles!!. Jeg danset hjem (mentalt hvertfall) i superbergensregnvær og fikk med meg litt av lydverket på NRK1. Der kunne de fortelle at det var tyve år siden Freddy Mercuri døde. De to på samme dag, det stemte bare veldig veldig. De kler hverandre. 

Til syvende og sist: Utrolig glad for at jeg fikk med meg forestillingen i kveld. Takk til du fine som tok meg med:)

Facebookførjulsengasjement

Gaver med mening

"Let's buy our Christmas presents (if we buy any at all) from little retailers, fair trade shops, local crafts shops, second-hand shops, our neighbors, our friends who makes unique little things, from whoever resists the economic globalization of our homes...Let's try to make sure that our money goes to the people who need it, not to multinationals and big enterprises that exploit labor and the environment...in this way more people will have a better Christmas. If you agree, copy this into your status.


Dette satte jeg på statusen min på Facebook i dag. Og hvor enkelt er vel ikke det- å engasjere seg og ta et standpunkt på nettet! Her på bloggen også for den saks skyld. Jeg har egentlig sluttet å være "politisk korrekt" på Facebook etter Maria Amelie-saken...av en eller annen grunn. Kan ikke gå inn på det her. Men jeg satte dette på min status i dag fordi jeg har et oppriktig håp og ønske om å snu kjøpetrenden. Jekke ned forbruksspiralen. Dette kjøpehysteriet går jo over all forstand. Tips mottas med takk!
HER er et supert sted! 
)

Mandagsfanfare!

Og der var det mandag igjen! Hva med en herlig fanfare...? Og hun søte på slutten kjenner jeg;))

Magritte

(Magritte: Clear Ideas, 1958)

Så fascinerende og morsomt og annerledes det må ha vært da Magritte kom med sine bilder. Har sett et program om ham på NRK2 nå i kveld. De sier han forandret måten å se et bilde på....
Det kan jeg skjønne.
HER får du store fine bilder!

Diamonds are not a girls best friend

"I'd rather have roses on my table than diamonds on my neck." 

Emma Goldman

Kaffekunst

Ja....dette ble mitt 11.11.11 kl 11.11- innlegg.
Om litt er kaffen klar...

Snufs

Kilde

Jeg snufser fra sofaen. Foran TVn.
"Er det trist?" spør mannen i mitt liv borte fra spisebordet-fordypet i dataen.
"Snufs...Ja, det er jo trist...Og så er det fint. Veldig fint. Sånn er det alltid når det er på slutten av noe.."
 Og kanskje jeg er mest trist over at det er over for denne gang....
Jeg h-a-t-e-r Frustrerte fruer. Sluttet å se den for mange år siden. Dette, derimot! Mistresses er et gyllent kompromiss for meg som tross alt ikke vil gå glipp av all feminin moro og frustrasjon. Tenk om de lager flere episoder  med disse damene....! En kan jo håpe, men det vil nok ikke skje. Det var altfor mange brikker som falt på plass på slutten her...Men moro var det, gitt!

Her noen bilder fra serien

Søndagsvafler

I dag gjorde vi det! Jeg stekte opp en haug med vafler...Og så satte vi oss til med NRKnett-tv og så alle de episodene vi ikke har fått sett i Vaffelhjarte. Ååååå....Anbefales på det sterkeste som søndagskos!

kilde

Her finne du vaflene:)

"Dance, dance. Otherwise we are lost."

kilde

Wim Wenders: Pina

Denne må jeg jo bare få sett!!!

Korrigeringer av Jonathan Franzen

Arghhhh!!!
Det er så kjipt når man ikke får helt foten på en bok.... Sånn er det med meg og Korrigeringer. Og i dag fikk jeg purring fra biblioteket på den, til og med. Jeg tror jeg må forlate dere her, kjære familien Lambert...Midt i deres triville og triste tilværelse, så fullt av undertrykt liv. Og så lite glede og utfoldelse. Jeg er nok ikke veldig lei meg. Selv om det eldre ekteparet akkurat nå er på cruise med Nordic Pleasurelines.

Og jeg sier til meg selv at det er ingen skam å snu. Denne boken var nok ikke ment for meg.
Det er en goldhet inni her som jeg ikke klarer å fascineres helt av. Dette utdraget er veldig talende for hvordan jeg opplever boken:

"Om noen var hjemme betydde alt for et hus. Det var mer enn den viktigste kjensgjerningen. Det var den eneste kjensgjerningen. Familien var husets sjel. Sjelen var som muldvarpen i hulen sin. Bevissthet var for hjernen som familien var for et hus. 
..Kanskje det golde lyset i et hus med tre mennesker i atskilt beskjeftigelse i kjelleren og bare én ovenpå, en liten gutt som ser på en tallerken med kald mat, var som sinnet til et deprimert menneske." (s. 289)

Uff......Jeg følte meg aldri hjemme i denne romanen og trekker meg stille og rolig ut bakveien. Han kan skrive så mesterlig han vil for meg, jeg orka ikke mer.

Det er mange som har noe å si om denne boka: Les hva Bokdama sier her.
Heklehatt er mer tilbakeholden...
Selv har knapt talerett siden jeg hoppa av midt i...(på s. 351) Og ja;  jeg bryter ut og tilstår: Jeg er FRI!

Surmulerens kompromiss

 JA! Jeg innrømmer det. Det er jeg som surmuler. Jeg er den delen av Norges befolkning som sitter og surver verre enn et sitrondrops når det er Halloween. Hvert år blir Norges befolkning delt i to, de som er positive til nye kulturimpulser og enda mer godteri til folket- og de andre som ikke vil ha noe nytt inn i brunostkulturen. Jeg tror hvert år at vi har avklart det med ungene: "Nei, dere har en dag i året dere kan tigge godteri- og nei, det er ikke på halloween men på nyttårsaften. Vi har jo julebukk for svingende!" Men den samme kampen må taes hvert år. I år ble det slik: Jeg gikk egenhendig ned og kjøpte snop til dem...Og for tiden har vi fri tilgang på DisneyChannel , noe som også åpnet for at de kunne se noe amerikans kvalitetsfilm av ypperste merke. Mon tro hva neste år vil bringe?

Oktobersong

farger

smaker. 

Solstorm og nordlysherligheter

Fotograf: Pål Bentdal

Gjett om jeg fikk hakeslepp da jeg så nettavisen i dag. Nordlys over Bergen! Åååååå! Jeg tror jeg kunne sittet oppe til to i natt viss de kunne love meg nordlyset. Kveldstur er obligatorisk. Hold et øye og se mot nord......Mr. Oksavik på tv har lovet oss at denne vinteren blir spennende med nordlys.
Du slette mi tid!
Her er nrk sine bilder

En gjenglemt voksduk i hagen

Litt forskrekket lå den der, voksduken, da jeg løp ut i hagen etter jobb og satte meg ned med kaffikoppen for å nyte etterlengtet solgløtt. Litt forskrekket og furten var den faktisk, siden ingen har brydd seg med å passe på den. Henslengt og krøllete lå den der, med regnpytter og høstblader slengende rundt oppå seg. Og de stakkars klematisene som så vidt har begynt å blomstre-! Nå er jo festen snart over og de har nesten ikke fått feire.... Uansett, deilig avbrekk etter mange regnfulle dager. Gi meg solen, Bergen. Gi meg solen.
Og denne sangen hadde jeg på øret mens jeg satt i solen. Jeg er ikke så veldig jazz til vanlig, men i dag var det HELT RETT!!!

Sangen om den rødmende tomat

Stolt og begeistret tok jeg bilde av tomatene mine- dag for dag....Og gledet meg mer og mer til å spise de. Tenk, vi klarte å få tomatene til å rødme her i huset også! Det er noe eget med det å dyrke sin egen mat....Da jeg endelig satte tennene i den første innså jeg at sannhetens øyeblikk var brutalt til stede: Smaken var vassen og dvask. Prosessen var mer sødmefull og full av forventning enn sluttproduktet. Ja ja. Det bæres.

Vennskap i Lyon

 Jeg er så heldig at jeg har en venninne i Lyon.....! Ja, nå har jeg snudd litt på det og sier det...For klart jeg syns hun bor altfor langt borte! Klart jeg skulle sett henne oftere og hatt muligheten til å spise enda flere herlige lunsjer sammen med henne og løst enda flere verdensproblemer i sene kvelder....

 Klart det. Men samtidig....Jeg får komme til Lyon og være sammen med henne! Sånn kan man snu det

 Til  uforglemmelige og herlige dager.

 Til nye perspektiver og horisonter

Takknemlig? 

JA!

Lyon

Only happiness

CORPS DE WALK -Carte Blanche

Dansekick i Grieghallen i går med Carte Blanche! For en suggesjon, for et driv. Publikum skulle ikke sittet, vi skulle ha stått og bevegd oss mens vi så på. Dette var så bra. Det føles som det BESTE jeg har sett av Carte Blanche ever. Vanskelig å begynne å forklare hva som skjedde med meg mens jeg satt og så på. Var bare med fra første stund. Bevegelsene og musikken fanget meg totalt. Hypnose, trance, kall det hva du vil. Det sendte meg langt inn, langt vekk og helt her. Carte Blanche, jeg tror jeg elsker dere.
Se her om forestillingen.

kilde

Penselstrøk-lette og rause

 Det er som om solen og naturen bruker pensel. Lette strøk i blomkarsenes gule, frodige blader. 

Og kraftige rause klatter av rødt på på tomatene.

Gledegleder meg...

Og i mars 2010 blogget jeg litt om boken og Maria Parr

Tror jeg steker vafler i kveld....
klemmelumm

Antoine de Saint Exupéry: Flyvere i natten

Flyvere i natten

Jeg tar av og til noen tilfeldige runder på biblioteket, og da fant jeg denne. Siden jeg skal til Lyon i høstferien (Jippi!!) ble jeg litt gira da jeg leste bakpå boken og så at Antoine de Saint-Exupéry faktisk var født der-! Boken er som en lang novelle, og utspiller seg i løpet av et døgn. Det er en tett og litt fremmed stemning der, og det er en flyvers siste døgn som er i sentrum ….Forfatteren var jo selv flyver, og omkom under et bombetokt under 2. Verdenskrig. Det gjør det ekstra spesielt å lese dette. 

På denne tiden (1920-tallet) måtte flyselskapene kjempe en hard kamp med konkurrerende fremkomstmiddel (jernbaner og skip) for å bli raskere enn dem. Nattflyvning møtte sterk kritikk i begynnelsen men ble senere akseptert. Forfatteren var selv en av de som fikk slike oppdrag.Handlingen kretser rundt spørsmål om plikt og egennytte, og flygelederen på bakken setter sin ære i å gjennomføre nattflyvninger og presser pilotene sine til å la angsten vike for det å gjennomføre en flyvning, selv under vanskelige forhold.  

André Gide skriver i forordet: ”Jeg er særlig takknemlig fordi han belyser en paradoksal sannhet, en sannhet som for meg er av stor psykologisk betydning: menneskelykken ligger ikke i frihet, men i å kunne påta seg en forpliktelse. ”

Den satt. En litt sjelden tematikk i moderne litteratur? Men like tilstede i våre liv fortsatt. En fin og litt rar leseropplevelse, der jeg hele tiden satt og tenkte at dette hadde kanskje vært mulig å lage et lite kammerspill av for scenen. Eller som kortfilm. Eller ikke i det hele tatt...;)

Antione de Saint Exupéry