Fra lesekroken- mens regnet danser

 Min kamp2
av Karl Ove Knausgård

Når ein fyrst skal skyte nokon
av Arnfinn Kolerud,

Møllen ved Floss
av Geroge Elliot

Det blir aldri DE bøkene man går på biblioteket for å låne som blir med hjem. For de er som regel ikke der. Jeg hadde en fin liste fra min side på Bokelskere.no som jeg hadde med. Ikke snakk om at de var der. Og jeg måtte jo ha bøker NÅ! Og der stod han plutselig foran meg, han Karl Ove. "Du skal ikke prøve meg da? Det er 1 og et halvt år siden du leste den første boken min.....Det går jo an å prøve nummer 2?" Jeg var ikke så vanskelig å overtale. Og så ble det et rart gjensyn med Møllen ved Floss, av George Elliot, som vi leste høyt i min barndom/ungdom- men som jeg virkelig ikke husker bæret av. 1800-talls-litteratur...jeg har en greie for akkurat det. Som en av mine elever i 10. klasse sa da jeg fortalte entusiastisk om Camilla Collett og Welhaven: "Du burde levd i den tiden, du!" Og så må jeg ha litt nynorsk galskap. Arnfinn Kolerud har jeg bare anbefalt til ungdommene når de skal velge nynorskbok. Men han har skrevet voksenbøker også. Velvelvel. Da har jeg de tre første bøkene i sommerkolleksjonen klar. Da kan regnet bare danse. Jeg er langt inne i Min kamp2. Digger den.

Di skal eg sjå på blomen fyrr han blaknar

Kom, lat oss nøyta tidi, som ho skrider,

Og minnast, at ho skrider, ofsa fort.

Med kvar ein dag, med kvar ein kveld, som lider

Eit steg mot myrke vetteren er gjort.

Det kjem ein dag, då kvar ein blom, som bider,

Er fallen av; og slikt eit fall er stort.

Di skal eg sjå på blomen, fyrr han blaknar,

Og nøyta sumarn ́n fyrr eg honom saknar.

(Fra Sumarkveld, av Ivar Aasen)

...Den er så svimlende kort, den stund vi mennesker er sammen

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld

og svaler oss ute på trammen.

Og alt vi ser har dobbelt liv,

fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt

av sunkne solefalls-riker.

Og blankt som en ting av gammelt sølv

er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt

av nykveikte blomsterkvaster.

Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,

- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg

her på kjøkkentrammen!

Den er så svimlende kort den stund

vi mennesker er sammen.

Hans Børli

Det er ett år siden i dag. At min kjæreste kjære venninne døde. På en av de lyseste dagene i året, da alt var i sin vakreste blomsterprakt- da sommeren var over oss med lette åndedrag. Alt det vi delte er med meg videre. Vi som egentlig skulle bli gamle og gale sammen. Men du er med. Du er det...Om du ikke er av denne verden lenger så lever du videre i alt jeg tenker og føler om deg. I latter og gråt. Og du la igjen så mange fine gaver til oss. Herlige venninner som jeg har blitt bedre kjent med gjennom deg. Og ikke minst to flotte og vakre barn som jeg håper jeg alltid skal få være en god venn og støtte for.

Eg er ein glad drøymar

Må jobbe, vil drømme.
Hele dagen jobbe
vil bare reise
.......TIL  MIDDELHAVETS BREDDER.
Det skal skje.
Må bare bare.....
Greit, snart er det ferie, hvertfall!
Da skal det bli laidback-time.....

Akeleiedans

Noen som blir med på dans? Neste gang skal jeg ta mange flere bilder når jeg snubler over dem i et blomsterbed eller i en veikant. Lurer på hva slags dans disse damene ville foretrukket? Disco? Vals? Flamenco? Yndige og vakre kan de også være.
................................................Som i dette herlige diktet!................................::

Den Sterkeste

Når en liten pike neier

med den bitte lille kvinnes ynde,

er det som en seier

for det svakeste som finnes.

Det er ingen sky for solen

når en liten pike neier,

i den fine, fine kjolen

bare hun i verden eier.

Balderblå og akeleier

nikker søsterlig tilbake

når en liten pike neier,

og de sterke menn blir svake.

Mere glad og mer alvorlig

blir jeg enn jeg ellers pleier,

og jeg bukker uvilkårlig

når en liten pike neier.

André Bjerke

"De andres smak"

kilde

Hvorfor har jeg ikke sett denne filmen før?! Vidunderlig å komme trøtt og sliten hjem en tirsdag på en strivåt og grå regnværsdag…Da en ikke har ork til så mye annet enn å drømme seg bort. Jeg gikk ned i ”Heimekinoen” og lette i hyllene. Min kjære finner stadig nye gamle filmer som han setter i hyllene der nede, og så fant jeg denne. Ingenting som hjelper slik på humøret som fransk underfundig feelgood film. De andres smak handler om den rike fabrikkeieren som har alt- men det er også alt.. Han forelsker seg i den vakre, men litt slitne og rotløse skuespillerinnen som stadig har økonomiske bekymringer fordi hun lever sitt frie kunstnerliv i Thalias teneste. Han hyrer henne som engelsklærer for å få mulighet til å møte henne. Å....De franske skuespillerinnene....- så elegante! De klarer å få de mest hverdagslige handlinger til å bli fulle av betydning og gratie… Se på dette klippet under. SE hvordan hun drikker te! Her har han også skrevet dikt til henne…og tatt barten. Fordi han overhørte at hun ikke likte bart.

Vi møter andre også, som konfronteres med noe i seg selv, gjennom andre- og lærer noe. Men hvordan det går med det umake paret, han som definitivt ikke har vanket i kulturlivet- og hun som lever og ånder for det….Derom sier jeg intet. Sånne filmer kommer jeg aldri til å bli lei av å se. Etter slike filmer går man rundt og er litt som i en film selv, faktisk. 

Når hjerter slår i takt

(Sakset fra Innsikt, juni 2011)

Vi vet det jo, egentlig. Men nå er det bevist, hvertfall.

Hjertene våre banker for hverandre.

I takt.

sånn er også livet

Det vakreste- akkurat nå. Ingen tvil. Og snart blir det lite og rødt- og smaker søtt. 

"Finn et strå og træ dom på...."

Livet er ikke bare i et nøtteskall.

Det er også i en jordbærblomst.

Er det for mye å be om...?

Her skulle det ikke være nødvendig med noen kommentar, egentlig. Eller, det kan jo hende dere også fallt av lasset ved "ammet", da...

GOD HELG

MITT FØRSTE KAMERA

...var ikke dette, nei! Dette ble solgt for over en mill. på en auksjon. Har mistet linken til det på Dagbladet, ble så fascinert av bildet at jeg bare kopierte det og la det i en mappe. For jeg tenkte at dette må jeg si noe om. Dette har  med historien vår å gjøre...
At alt var så mye mer avgjørende før, filmrullene som måtte passes på å taes ut i mørket, det avgjørende lyset, de viktige øyeblikkene da alt skulle klaffe. Nå tar vi bare et nytt og enda bedre bilde på et halvt sekund. Historien vår er en reise i distansering…
om å ta lettere og lettere på ting, om å haste forbi. 
Slik livet på nettet har blitt.
Veiene er blitt så korte både hit og dit. Jeg faller ofte tilbake til drømmen om å roe ned tankepulsen min. Impulslinjene. Den lange tanke venter på en måte på å bli tenkt ut. Det er ikke lenger siden enn 10 år at jeg fortsatt leverte filmruller til fotobutikken og gikk og ventet spent på resultatet. Og i ungdommen satt vi i mørkerommet og pustet inn den deilige skarpe lukten av fikseringsvæsken og deltok i magien- det ble bilder på papiret!! Mens den mystiske mørkeromslampen lyste med sitt helt spesielle (og litt skumle) lys. Dette innlegget har jeg tenkt på lenge å skrive, men det ble aktuelt igjen da jeg satt og hørte på På livet laust (Podcast) om hva multitasking og nettbruk gjør med tenkningen vår. Det var så interessant at jeg bare oppfordrer dere til å høre på det. Viss jeg har gjort alt rett kan dere høre det HER.http://nl.nrk.no/podkast/aps/45/nrk_paa_livet_laus_2011-0604-0446_6344254375.mp3

Regnsværsperler i det grå, mellom gress og strå

I langhelgen som var ble vi velsignet med øsende regnvær en av dagene. Like fullt dro vi på biltur for å dra til ukjente steder vi ikke hadde vært på før. Pølsene på termos ble spist i bilen...Helt topp, syntes den yngre garde. Så satt jeg da og så ut på det grå..og visste veldig godt at i gresset er det liv og farger. Blomster i regn har pyntet seg ekstra. Tatt på seg noen ekstra perler og skinnende dimanter. Så en som ble veldig våt var ho mor med kamera. 

testing testing

x

Dette er mitt første innlegg på mobil. Testing testing. Katten er klar til å heise flagget. (det er fra 17. Mai)

Streetpainting

Dette er bare utrolig fascinerende. Ta en titt til, selv om du har sett det før. ;)

"Fem myter om lesning" (Fra INNSIKT, januar 2011

Lesing er viktig. Det er fanesaken for både oss lærere og foreldre. Jeg syns mine barn leser for lite og er generelt bekymret for hvordan det vil gå med DET LESENDE MENNESKET. Men jeg ble delvis beroliget da jeg leste Aftenpostens INNSIKT Nr 01/2011/Januar. Den oppvoksende generasjon vil fortsatt lese- men på andre måter. Ingen skal likevel komme og fortelle meg at dagens barn leser like mye som vi gjorde. No way.

Bibliotekar i Armenia. Trenger sterke hender og god hukommelse. Respect
Foto: Nick Hannes/Ina Acency

 HER kan du lese om DE FEM MYTENE OM LESING som blir tilbakevist i denne artikkelen: 1: Lesetrening er en oppgave for foreldrene. 2: Barn skal bare lese "gode bøker." 3: Bøker gjør klok, TV og data gjør dum. 4: Å lese for barn er den beste lesetreningen. 5: Å lære å lese er vanskelig.
Klikk på bildet, og så klikker du en gang til- da får du større versjon.

Fra artikkelen "Leserevolusjonen" av Johanna Romberg

Den lille boken i bagasjen

Det er sånn det føles av og til. Som en pose med drops, i alle farger, med alle slags smaker. Hvilket skal du velge? Tankene som kommer dettende, den gode boken du har lest og som du går og tenker på og ikke får helt ut av hodet.
De øyeblikkene som er der, og forsvinner igjen. Magiske og bevegende. De lange tankene som henger ved og følger deg,  som du tenker at ...nå må jeg ta tak i de, få de formulert i en tekst. Da er det godt å ha den ENE BOKEN å skrive de ned i. Ordene ligger inni der , venter på å bli til noe mer.

Rosa scener

Hun på 11 er klar for nye scener på sitt trampolineteater. Et sikkert sommertegn. Og på Hjartesmil fant jeg disse vidunderlige bildene nedenfor. Rosa smelter så søtt på tungen av og til. Og er absolutt og helt på sin plass- plutselig og rett som det er. Fint.

kilde

kilde

Så naiv er jeg

Det er utrolig å se dette, se hvordan kreativiteten får utfolde seg

om de kunne samles-de som er fiender.... å se på dette ...f.eks. på vestbredden.
Dele det vakre,
ta del i det skapende
glede seg over skjønnhet og skaperkraft.
Ja, jeg vet det er lett for meg å si som har mat og et sted å bo.
Men å skape- sammen eller for andre- det MÅ da hjelpe på verdensfreden.



Tilgi meg for min naivitet.

I`ll do my crying in the rain

Ingen kommentar. Regn med meg.