JUNIKVELD
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Hans Børli
Det er ett år siden i dag. At min kjæreste kjære venninne døde. På en av de lyseste dagene i året, da alt var i sin vakreste blomsterprakt- da sommeren var over oss med lette åndedrag. Alt det vi delte er med meg videre. Vi som egentlig skulle bli gamle og gale sammen. Men du er med. Du er det...Om du ikke er av denne verden lenger så lever du videre i alt jeg tenker og føler om deg. I latter og gråt. Og du la igjen så mange fine gaver til oss. Herlige venninner som jeg har blitt bedre kjent med gjennom deg. Og ikke minst to flotte og vakre barn som jeg håper jeg alltid skal få være en god venn og støtte for.
.jpg)
For et nydelig dikt! Slike dager er alltid tunge, men det er noe med den forslitte frasen "glede seg over de gode minnene". jeg hatet den i mange år, men har etter hvert innsett at det stemmer. Varme tanker herfra:)
SvarSlettTakk for at du deler eit vakkert dikt, og dei gode minna om venninna di! Ein klem til deg!
SvarSletttakk for gode ord! Og det diktet...jeg elsker det. Da sitter jeg der..på kjøkkentrammen- når jeg leser det diktet. klem
SvarSlettHuff ja. Jeg kjenner til det, så alt for godt. Fint det er sommer ute. Klart du ikke glemmer venninna di - og nå vet jeg om henne også. :o)
SvarSlettja, er det ikke rart hvordan vi lærer mer om hverandre- i denne bloggeverdnen. Gode tanker til deg også, Knirk.
SvarSlettMange tanker til deg og venninnen din sine barn. Takk for diktet.
SvarSlett