I surrender

Jeg satte meg som mål å skrive noe på bloggen her hver dag hele i januar. Det gikk bra en stund og ga meg et spark til å gripe "ordet for dagen", så og si. Men det holdt ikke helt til mål. Nå føles det bare meningsløst å hoste opp ett eller annet her. Jeg forlater prosjektet og lar bloggen blafre av gårde på egen fri vilje. Det er slik den må leve. Og jeg. Vi blogges! Plutselig!

Konsert med Anna Ternheim

Anna Ternheim

I dag har jeg og min kjære vært på konsert med Anna Ternheim. Her i Bergen. Utrolig fint. Hjelpe meg for en stemme. Jeg fikk et aldri så lite "Suzanne Vega-kick" da hun slo an første akkorden og satte i med klokkeklar og sterk stemme.Med denne: Deilig. Og så på en onsdag a gitt:) Men altså.....den siste plata (Solitary Movie) er ikke så god som "Separation Road"..Heldigvis sang hun noen fra den også. Som "Lovers Dream over her. Stilig musikkvideo er det også. Takk til min mann som kjøpte billettene- og som åpnet øyene mine for denne "underbara svenska tjeien" !!

Vanskelig å lande

Sa jeg at jeg skulle skrive her hver dag i januar? Nei, vet du hva. Det går jo ikke. Sorry, mac.
Jeg har ikke landa ennå etter tidenes overraskelsesfeiring på rekke og rad- arrangert av en og samme fyr!
Kjæresten til en venninne av meg. Alle vi andre visste om 40årsoverraskelsesfest som gikk av stabelen fredag....Det INGEN av oss visste (inkl. bruden- som heller ikke visste om førtiårsfesten da, selvsagt) var at  hennes samboer -som da hadde arrangert overraskelsesfest med bittelitthjelp fra oss andre- gikk ned på knærne og fridde i løpet av kvelden. Og bryllupsfesten var klar til dagen etter-! Han hadde planlagt alt for lenge siden. Syvretters middag i strålende lokaler.... Sånt skjer jo knapt på film. Og alle de nydelig talene ....på en dags varsel! Minne for livet-- umulig å glemme. Hjertet er stappfullt, rett og slett.

Krusedullavkobling

Tegn en bedre verden

Denne boken satte jeg med ned med i denne uken og det er  Øisten Kristiansen som har skrevet/tegnet den. Jeg skummet litt gjennom det han skrev om å skape sin egen krusedull, og fant fort ut at det som passet meg var å gå rett på tegneoppgavene han hadde lagt inn i slutten av boken. Det er nydelig avkobling og timeout å sette seg ned med fargeblyanter og hvite ark.

George

kilde

kilde

Fra jeg var ti år var jeg aldri i tvil om hvem som var den kjekkeste av Beatles-gutta. I går så jeg resten av dokumentaren om hans liv. Halleluja...Hare Krishna....

Salsasalig

Nok en kveld på salsakurs. Helt suverent gøy og altoppslukende. Synd det var bare to ganger med kurs, men dette akter jeg å holde vedlike på stuegulvet. Og selvsagt på fest!

Sånn erre blitt!

Denne fikk jeg tilsendt i en e-post av min kjære svigerinne dag. Den sier det jo som det er ...
Nå har jo det å så på TV blitt en analog handling. Men boka mi får du aldri.

Når du blir helt bergtatt

Da jeg så disse fotografiene i BT på lørdag (14/1-2012) ble jeg rett og slett bergtatt. Jeg tok meg den frihet å skanne de.. og legge de ut her. Det er vel lov...?
Det er jo fantastiske bilder fra Island! Fotografen heter Ragnar Axelsson og det er Knut Langeland som har skrevet reportasjen. Første bildet er en flokk på ni hester som ble skremt av nyttårsrakettene. De søkte tilflukt på en fjelltopp i nærheten og de var borte i tre dager. Så den gamle bonden Gudjon Thorsteinsson som leter etter mink som har tatt ærfugler. Og til slutt høststorm i Gjogur. Store bølger fra havet knuste det vesle fiskebruket på den værharde norvestspissen på Island. Å være fotograf handler om være der, gripe øyeblikket. I storm som stille.

Ut av komfortsonen

Fra familieturen til Runde i sommer

"Er du på nettet nå?" spør mannen min i søndagfreden....
"Ja,jeg har sagt til meg selv at jeg skal blogge hver dag," svarer jeg.
"Så mye arbeid du lager for deg selv, da...." sier han lakonisk.
hehe...Det er noe med det, ja. Men så er det noe med det at det også setter inn et ekstra trøkk på det ordlegge tankene sine litt oftere. Januar får være denne øvingsmåneden min, så får det heller koste litt av tiden min. For ærlig talt, det er litt ork innimellom å måtte skrive, ha noe å si hver dag. Tenke gjør man jo hele tiden, men man skriver de ikke ned...

Vi hadde besøk av Marco Elsafadi på skolen vår en dag. Han inspirerte og berørte sterkt. Noe av det han snakket om var hvordan vi forholdt oss til det som krevde noe av oss. Det som var vanskelig og utfordrende og som forlangte at vi måtte komme oss ut av komfortsonen. Når man står der og er usikker og ikke vet om man skal tørre dette, eller om man har tro nok på seg selv til å gjøre det...Den tilstanden kan vi alle kjenne oss igjen i.

Tilstanden da du er usikker er veldig spennende og full av muligheter. Det er da du kan velge vilken retning du tar. Enten går du fra usikkerhet til full panikk - eller fra usikkerhet til fullt pågangsmot! Jeg har godt av å få slike tanker servert innimellom. Det får deg til å reflekte litt ekstra over egne valg og handlinger.

"Hvad er livet?"

Artikkel her

Les denne fine artikkelen om Theodor Kittelsens satiriske blikk. Det er for tiden en utstilling med bildene hans på Bergen kunstmuseum som alle MÅ få med seg! Hvertfall dere som bor i Bergen. Vi har ennå ikke fått oss avgårde, men har planen klar. I artikkelen fortelles det om denne boken: "Hvad er livet? Satirekunstneren Theodor Kittelsen." (Frode Sandvik red) Kittelsen kan sees på som forløperen for norsk tegneseriekunst. Herved anbefalt!

Sterk sang. Fin sang. Fy søren

Fine sangen! Det er det jeg har å si i dag. Jeg har en venninne som kunne sunget om det samme.
Fy søren.
Brudd kan være beintøft. Som oftest, egentlig.

Salsasliten

kilde

Du får meg aldri inn på et treningsstudio mer, been there done that...Men gi meg en dansetime, da kommer jeg! I dag har jeg hatt min første leksjon med salsa på dansekurs. For en trim og for en glede. 
Ååååå, så deilig trøtt man blir etter en slik økt.
Slik kan man drømme seg bort til solfylte strøk ved å danse seg varm. Klippet nedenfor er kanskje litt kjedelig, men kan også muligens inspirere andre til å tråkke seg varm på stuegulvet......?

Forsettene fortsetter

Kort tilstandsrapport...Vi fortsetter med like stor sukess som da vi begynte 3. januar med skjermfrie timer hver dag. Stillheten og roen som senker seg de timene er fortsatt like fortryllende. Det er godt å kjenne at noe fungerer- og at man klarer å gjennomføre det. Ja da, hatten av!

Månejakt

Det er ikke lett å fokusere på månen med kameraet. Man blir nesten månesyk...Men det hjelper med telelinse. Måneskinnstur ble månejakt i kveld....

Månen svever taus og trygg mellom stjerners glans menneskene på sin jord er i livets dans leter svar i egne liv dansen går i ring månen svever rund og klok sier ingenting Jeg er månens elev i mitt lynglimts korte svev jeg vil være som den jeg er månens elev. Så når stormer i mitt live krever meg til dyst og dåd ber jeg solens milde speil: kom og gi meg råd Jeg er månens elev i mitt lynglimts korte svev jeg vil være som den jeg er månens elev Hun vet allting om vår jord ser det onde, ser det gode ser det store og det lille trekkes aldri ned i spillet månen svever rund og klok er min indre oppslagsbok Jeg er månens elev i mitt lynglimts korte svev jeg vil være som den jeg er månens elev. Anne Grete Preus

Gatelangs før showtime

 Jeg og min kjære fikk tråkke rundt i søndagstille gater i den fineste byen vår i ettermiddag. Danseshow der hun på elleve skulle delta -i selveste Grieghallen- gjorde at vi fikk litt tid å slå  i hjel mens vi ventet på at den skulle begynne. Jeg går jo altfor sjelden rundt i disse gatene som er så fine!! Skostredet er jo noe helt for seg selv- med alle de rare og spennende butikkene, og sko på veggene-!

Og vakker stemning inn til det gamle Lepramuseet...
Så var det showtime i Grieghallen med danseglede og mange ivrige føtter. Stolte foreldre og fornøyd fotograf som fikk telelinse av mannen min til jul. Den fikk jeg brukt første gang i dag. Gøy!

Bilder fra en barndom

I dag har jeg brukt en del tid med gamle bilder. Her er ett av dem. Jeg, lillebror + min tvillingsøster i altoppslukende lek. Skyggen er storebror som tar bildet. Kan nesten kjenne hvordan solen varmer og den første lykkefølelsen om våren da man snek seg til å sitte på bakken og gå uten jakke, selv om man egentlig ikke hadde lov. Kanskje var det litt vått i gresset også?

Stillheten rundt middagsbordet

Akkurat i kveld spør jeg nok hvorfor i alle dager jeg lovte meg selv at jeg skal skrive noe hver dag på denne bloggen...I en måned. Men her er det bare å kjøre på før klokka slår 00:00. Bildet over er fra mitt deilige besøk i Lyon og et av bordsetene med min venninne der. Å nyte måltider sammen er noe av det fineste fine man kan gjøre. Rema 1000 kjører sånn reklame nå om at middagen skal koste under hundrelappen og være så rask å lage. Jo, det er gode argument, det. Men mat som går veldig fort alltid blir jo ikke bra i lengden..... Ja, jeg innrømmer gjerne at det er er ork å lage middag noen ganger, finne på, sette i gang med grisling og grusling. Særlig når man er skikkelig skikkelig trøtt - som i dag. Jeg tok sats endelig og hoppet ut av sofaen i 17.00-tiden i dag, satte i gang. Og så lagde jeg en av mine yndlingsretter, siden min kjære hadde fyllt opp kjøleskapet med det jeg trengte. Kyllingfilet, currypasta, kokosmelk, chutney.. og alt det andre. Ja, det tar jo tid...Men belønningen er jo fantastisk. Stillheten. Stillheten er belønningen. Den stillhet som senker seg rundt bordet når maten nytes av de andre. Den var ubetalelig i dag. Og da tenkte jeg at jammen er det verdt det, den tiden det tar. God fredagskveld.

Sobriety....?

Tanita Tikaram

Plutselig hørte jeg en av mine gamle heltinner fra åttitallet på lokalradioen i dag....Jeg husker hun forsvant like fort som hun kom for min del, det var egentlig bare første plata "Ancient heart" som satte varige spor i meg. Jeg og min kjære begynte å diskutere hva i all verden "Twist in my sobriety" betydde. Det er en brist på noe- som har med noe -sobert? Vi slo opp i tre forskjellige ordbøker og fant det til slutt. Sobriety er nøkternhet. Og da må twist bety en slags brist i denne nøkternheten, eller... Teksten er underlig. Litt utilnærmelig, slik som alle tekstene hennes var på den første platen. De ga rom for egne tankerekker og tolkninger. Og det var det som var så fascinerende. Gøy å diksutere ord. I engelsk er ordforrådet svimlende, og av og til må jeg innrømme jeg mister litt motet når jeg slår opp på et ord. Det har jo så sinnykt mange ulike betydninger.

Har du tid så hør sangen og les teksten samtidig. Blir du klok på den så gi gjerne en tolkning-!

Lyrics | Tanita Tikaram - Twist in My Sobriety lyrics

Gradvis nedpakking

 På samme måte som vi gradvis pakket julen ut i desember begynte jeg å pakke den ned i dag. Før har jeg vært temmelig lei av juletreet allerede 2. januar, men ikke i år. Det skal få stå hvertfall til 6. januar. Men adventstaken som har vært så fin å tenne om morgenen eller når jeg setter meg med bok om ettermiddagen- den går ned i esken nå sammen med nisser, engler og duker.

 Julekortene legges i posen med alle de andre julekortene fra årene før....eller vent litt. De med bilder på skal få henge en stund- med alle søte nevøer, nieser og vennebarn:)

 Og se på disse julekurvene da, som jeg fikk av en god venn som kan å lage slike! I år har jeg vært ekstra nøye med å legge julepynten fint ned igjen i esken. Om ett år igjen skal jeg åpne de. Nesten litt skummelt å tenke på hva som kan ha skjedd i løpet av dette året som ligger foran oss. Hvilke veier har livet tatt for meg da...? Vil jeg være stressa, ulykkelig...eller rolig og glad. Det er uansett fint at tingene ligger pent og ryddig, da er det så mye hyggeligere å ta de ut igjen. Sånn er det jo også når man reiser bort på ferie. Da syns jeg alltid det er viktig at huset er ryddig før vi drar, for da er det mye hyggeligere å komme hjem!

Tilværelsens store tiltakslyst

kilde

I dag har jeg lurt på om jeg har hatt det litt som journalistene... At noe surrer i bakhue hele dagen om hva som egner seg å skrive om..Hva har jeg å si til verden i dag? Hodet har gått litt sånn på høytrykk  etter min nye forpliktelse om å komme med noe her hver dag. Det er plutselig så mye man kan skrive om når man har stilt seg inn i det moduset. Om hvordan det er å gå ut i en helt ny morgen i mørke og regn og komme tilbake på jobb etter lang ferie til verdens herligste kolleger- og føle seg PRIVILEGERT som har en slik jobb og så fine folk å jobbe med. Den gode følelsen av tiltakslyst og glede, forventning og håp, en sterk tro på at nye og gode vaner kan virkeliggjøres. Det gjelder å holde på den så lenge den varer, vet jo at hverdagen kommer brått og brutalt.

Vi har hatt et skikkelig grundig og reflektert familieråd sammen her i heimen. Jeg skal ikke gå inn på detaljene, men også her er det knyttet forpliktelser og ansvar. Noe av det viktigste vi vil jobbe med er mer fellesskap og mindre skjermtid. ALLE, inkl. de voksne har ikke lov å hverken se tv eller forholde seg til annen skjerm mellom 15.00 og 18.00. Og etter kl. 22.00 er det slutt på all databruk. (TV er lov, da....) I dag var første dagen, og en stor fred hjemsøkte vårt hus i denne tidsperioden. Og stor virketrang. Jeg som aldri gjør sånne stryke-duk-og-legge-klar- ting vasket alle juledukene og strøk dem i dag-! Nesten litt skremmende. Men mest fint.

Forpliktelse fører til bevegelse

Tidslinjen har startet…..Den nye, altså.

Mitt prosjekt er som følger.

Det skal komme noe på bloggen her hver dag- I hele januar.

Så ser jeg hva som skjer.

Det er en del av min teori om at forpliktelse fører til bevegelse- på ett eller annet vis.

Blogginnleggene kommer i høyeste grad til å bære preg av ustabil kvalitet og innhold, og ja, jeg gjør det bare for min egen del. Det betyr at alle de hyggelige som ser innom her kan bli skuffet rett som det er. Og det er jo jammen bloggens vesen også, at det er mye rart som får lov å havne her. 

Det er fint. Helt fint.

Skulle egentlig begynt i går, men vi hadde det altfor gøy på nyttårsaften med naboene våre…Så dagen i går forsvant like fort som den kom.

Forpliktelse fører til bevegelse. Det blir månedens mantra.