Sent i november av Tove Jansson

Det er midt i februar, men likevel bestemte jeg meg for å lese en av mine YNDLINGSBØKER om igjen i dag- på en stille, grå og regnfull søndag. En bok som er som en meditasjon å lese, rett og slett.

Det har blåst, sa Susmumriken
Jeg strever så fælt, buste hemulen ut bak ham. Jeg vil så fryktelig mye. Snusmumriken kom med sin vanlige vage lyd som betydde at han hadde hørt etter, men ikke hadde noe å tilføye. Han gikk ut på badehusbryggen. Sandbunnen under bryggen var dekket av en brun masse som vugget ganske sakte i takt med havet, det var tang som var revet opp av stormen. Tåken var borte, med ett, og det fantes ikke en tommere strand i hele verden.
Forstår du, sa hemulen.
Snusmumriken bet i pipen og stirret ned i vannet. Jojo, sa han. Og litt senere: Jeg tror småbåter alltid burde være klinkbygd.
….

Det var en fin morgen, sa hemulen. Takk for at jeg fikk lov til å snakke.