Jeg fisker ikke, jeg leser

kilde

Denne historien fikk jeg fra min flotte svigerinne. Les den, alle fine bokelskende bloggevenner der ute!


Kona var lei av å bli forstyrret av familien hele tiden, så hun tok båten, seilte langt ut på sjøen, kastet anker og satte seg til å lese boken ferdig, mens hun nøt freden der ute. 

 Etter en stund kom en båt fra Fiskeoppsynet opp på siden av hennes båt.

"God dag frue," sa betjenten, "hva gjør De helt her ute?"

 "Jeg leser en bok," svarte hun (hvilket bør være innlysende selv for en idiot, tenkte hun).

"De befinner Dem i et område hvor det er forbudt å fiske," påpekte betjenten.

"Ja, men jeg fisker ikke, jeg leser," svarte hun igjen.

"Ja men De har utstyr til å fiske om bord, og jeg vet jo ikke om De bare går i gang med

 å fiske, så snart jeg vender ryggen til. Derfor må jeg be Dem om å følge med meg til land, for jeg blir nødt til å utstede en advarsel og tilhørende bot. "

"Hvis De gjør det, så blir jeg nødt til å anklage Dem for voldtekt", sa kvinnen.

"Voldtekt!" ropte han.  "Jeg har ikke engang rørt ved Dem!""Riktig", svarte kvinnen, "men De har jo utstyret til det og jeg vet jo ikke om De begynner med det så snart jeg vender ryggen til. "

Betjenten tygde litt på dette og sa: "Farvel frue, og ha en god dag," og seilte av sted. 

 Historiens moral:Forstyrr aldri en kvinne når hun leser en bok, hun kan nemlig tenke samtidig!

Avatar på 20 sekunder

13-åringen anmeldte Avatar på 20 sekunder: 
"Den va kjedelig. Det var action, rolig-romantisk, sånn yogagreier og maskiner- i en og samme film! Det var for mye forskjellig. Bedre med en film som handler om en av delene. "

Det er også en opplevelse.

Jeg tror dette er en film for meg..Og, ja! Jeg er en av de som ennå ikke har sett den.

kilde

"Sa Osamannen, og skauv ifrå"

kilde

GJER EIN ANNAN MANN EI BEINE 

Han kom or fjellet, skulde heim, 

fekk føring ifrå Osa
ut til Øydvinstò. 

Og han var raust 

og baud betal. 

Men Osamannen 

var ikkje fal: 

Eg vil betala; 

eg kan ikkje nå deg 

med ei beine att. 

So gjer ein annan mann 

ei beine då, 

sa Osamannen, 

og skauv ifrå. 

( beine = tjeneste)

Olav H Hauge

Jeg hører telefonen ringer..

Jean-Luc Cornec

Jeg hører telefonen ringer

snubler i teppet når jeg løper for å ta`n...

og når jeg løfter av røret

og hører stemmen din da jeg veit hva det er........

Håndskrift og stjernesnø

Det er så mye som farer gjennom hodet i løpet av en dag. Bloggehodet mitt. Det er like rart og tilfeldig hva som tar seg en tur innom her av tankeblaff. Jeg er imponert over de som holder seg til en type tekst på bloggen sin, de som bare skriver om bøker, - og ferdig med det. I dag har jeg tenkt på de snøfnuggene som lå som stjernedryss langs veien hjem for noen dager siden, hvor store og tydelige de var. Bildet over er ikke fake. Det er et stort snøfnugg- ikke sånn pynt du kjøper i små poser til å ha på muffins med rosa glasur! Jeg og niåringen gikk med bøyde hoder og pekte i veigrøften og viste til hverandre....Jeg satt på huk og tok bilder. Det så sikkert rart ut for forbipasserende. "Se på det, og det! Fort, før det smelter, det ligger på pekefingeren min!"

Niåringen har funnet frem en gammel notatblokk og har sittet rundt i stoler og ved spisebordet og skrevet en lang fortelling på side etter side. Stolt viser hun frem skriften som står tett i tett, "det ligner voksenskrift!" slår hun fast. Og jeg tenker på den skriveblokken litt, tar bilde av den og får vite av mannen min at den blokken er etter faren hans, den er over femti år gammel, den blokken. Den har ligget på min svigerfars kontor (jeg har aldri møtt ham) i Haugesund for mange år siden. Jeg tror den må være glad for endelig å bli brukt - og så til fortellinger, da! Av en stolt og ivrig niåring. Og om femti år, hvis den blokken eksisterer fortsatt, og en ny niåring finner den....Vil hun forstå hva som står der, vil hun i det hele forestille seg at en niåring kan skrive slik, på den måten? Skriver vi i det hele tatt for hånd om femti år!?

Hjelpe og trøste. Blogging fører deg mange steder. Gleder meg til niåringen er ferdig med historien, hvertfall. Den har tittelen "Prinsessen som var innesperret."

"La berre regnet regne"

La berre regnet regne

la berre sola sjå

la berre vinden blåse

la berre hjarta mitt slå

Jon Fosse

laL

La La berre 

"På visdommens tinde med et sugerør ned i livets elv"

kilde

Jeg er fortsatt glad for at nabojenten selger aviser på søndagen- på døra. I dag leste jeg et intervju med Thomas Seltzer i SøndagsDagbladet, en mann jeg virkelig har fått øynene opp for etter at jeg har blitt fast seer av Trygdekontoret på NRK3. Og han kom med en vidunderlig refleksjon om det å ha barn. Han er nemlig sammen med en dame som har en sønn på 7 år.
- 7 år er en morsom alder?
-Førti og et halvt er også en morsom alder. Det er en perfekt match. Nå er jeg for første gang omgitt av unge folk som har barn. De er på visdommens tinde med et sugerør ned i livets elv. Det er helt eksistensielt. De med barn skjønner hva de driver med." Pompøst og vidunderlig- og helt sant!