Tomhet og innhold

Jeg hadde en lang samtale med min søster i dag. Det er noen år siden vi hadde anledning til å feire 17. mai sammen. Vi bor i henholdvis den største og neststørste byen i Norge, og der er det jo nok av markeringer. Men hvert år blir jeg slått av den samme tomheten rundt feiringen. Det er så mye "vise-fram-og-se-så-fin-bunad- -og-ja-da-var-nøttebunnen-i-ovnen-og-eggerøren-klar- greier.....Og min søster hadde en fin ide for å gi 17.mai ny mening. Kan den ikke slås sammen med musikkens dag? Det er to ting jeg snakker om her. Mitt eget savn av nær familie på en slik "familie-dag" og litt mer mening og innhold. Jeg hjalp en 9. klassing med 17.mai-talen her for noen dager siden. Vi snakket litt rundt det å være norsk, og vi var begge helt enige om at nordmenn var et tvers igjennom bortskjemt folkeferd. Den tredje tingen jeg bringer inn her nå...Jeg og min mann er 4. klasse-foreldre i år, det betyr at jeg snart skal avgårde for å pynte en skole nær meg. Det er bare å ta på seg regndressen og forberede seg på en tur i skogen for å plukke hvitveis. Det er aldri meningsløst. Og det slår meg med det samme at jeg kjenner utrolig mange flotte og fantastiske mennesker i denne byen. At det er helt fint å dele en kopp kaffi og en is med dem i morgen. Selv om ikke mer av familien min er her. Det slår meg plutselig. At det er fellesskapet som gir mening.

kilde

OG FØR DERE GÅR OG LAGER DEN NØTTEBUNNEN: SE PÅ VIDEOEN UNDER. DET ER DETTE DET HANDLER OM!!!!

Trinn for trinn

kilde

Det er i motbakke det går oppover.

Man må ta et steg om gangen.

Så sant som det er sagt.

Og hvert trinn er en opplevelse i seg selv.

Når jeg er sånn midt oppi det som jeg er nå

- med alt som skal gjøres og føres

Da er det fort å glemme 

at når man  har kommet opp trappa- 

så er det over og ferdig og punktum finale...... 

Det er veien vi går som skaper bevegelse i livet vårt. 

Som gjør at vi vokser.

Vi har flere trapper i huset vårt- 

og jeg klarer aldri å gå

- jeg må alltid løpe. 

Kanskje jeg skal ta meg litt tid mens jeg vokser.....

Regnet er glemt

Regnværsdager er glemt, 

snøen som falt og la seg i lag på lag, 

hvem bryr seg om det i dag? 

Nå er nå,

 og himmelen er blå.

Georg Johannesens plass

Hva er det som driver deg til å skrive?

G.J.: "Jeg forstår ikke ordet ”Mening” som her dukker opp for annen gang. Jeg skriver fordi jeg leser. Alle tekster er litteratur. Alle mennesker er lyrikere, de dikter, men de dikter for det meste ”dårlig privat poesi”. Jeg har ikke aksjer i AS Norge. Jeg skriver for å utdanne meg og for ikke å kjede meg. Jeg er min egen elev."

(Fra intervju med forfatteren i anledning nettbibliotekets prosjekt "Vestlandsforfattere" 2003. - her.)

en plass i solen

Det er lov

mitt

................å begynne å drømme.

her

Hei, ny dag

kilde


Så en morgen
så vi ut

Det kom en ny dag

fra det fjerne

Hei min venn

som aldri snur

vi tar imot deg

du må gjerne

sende tårer

og sende regn

sende vinder

og skumle tegn

Hei ny dag

fint du kom

fint du kom

Kanskje du

og kanskje jeg

kan ha det fint

sammen

og kanskje vil du

gjøre meg

litt melankolsk

å, kjære venn

Jeg kan gi deg

det som du vil

gi til meg og,

Kanskje jeg vil

kjære ny dag

at vi to

og ludvigsen

og kaptein knutsen

det store dyret

folk og grevlinger

og alle, alle...

Så en morgen

så vi ut

det kom en ny dag

fra det fjerne

Hei min venn

som aldri snur

vi tar i mot deg

du må gjerne

sende tårer

og sende regn

sende vinder

og skumle tegn

Hei ny dag

fint du kom

fint du kom

.....

Knutsen og Ludvigsen