Julesvev

Sveve over skyen

nyte jul i byen

pysj og sjokolade

leselys

Mahalia synger julen inn

Da pakkes kofferten og vi reiser til Haugesund......Og der er det ikke internett. Da blir det kanskje flere muligheter for både å lese og fotografere? GOD JUL, alle fine folk der ute i den spennende og inspirerende bloggeverdnen. Nedenfor synger Mahalia Jackson. Det er min  julesang nr. 1. Ingen kan få fram julestemningen i meg som akkurat den sangen- med den stemmen. Hver julaften fra vi var små satte spillte mine foreldre akkurat denne  sangen når julen ringte inn. Jul er fine saker. Jeg er klar.

"Dansegulvet dekkes med snø"

Jeg har fått nytt kamera i fødselsdagsgave og vil i grunnen bare gå rundt og fotografere- hele tiden.
I går var jeg på fest og fulgte venner hjem i natt og snø, og da gikk jeg litt i spinn... med kameraet, altså.
Landskapet fikk komme til sin rett på flere egne premisser. Hvilken herlig verden som har åpnet seg for meg! Jeg kan ta bilder uten blits, og få fram stemninger jeg ikke kunne med det gamle. Og kjøttmeisen (bildet øverst) kunne kose seg med solsikkefrøene uten å ha meg tett opptil seg. (zoom: 5xIS, 12,1megapiksels, det gamle: 7,1)

 Frydefullt!

Det er ikke langt igjen

     månen sitter øverst i oretreets krone frosten har kommet

                             sov nå, sov

               snart er vi fremme

Mange har gått forbi her langs veien mot stranden

                       har gitt seg til sjøs

          Mange har vendt hjemover

                                med gaver

       andre har ikke kommet

                     sov nå, sov

Mennene bygde udyret sitt og dro

                      til fremmede land

               drepte stjal våpen og kjørler

                    sov mitt barn du trøtte

Seinere fikk man båter med baugpryd og stas

                                           en storbrystet kvinne

                                snart er det vinter, dansegulvet dekkes

                                                            med snø

                                                 skyggene møtes på snøen

                                   går fra hverandre

                                      forsvinner

                               sov nå endelig

                                         du trøtte

                         båtene er i hjemstavnshavnen

                                       noen på fremmede vann

                                             andre ble igjen

                                                 sov nå, sov

                                                     du trøtte

Pentti Saarikoski: DANS! Thiarnia-suiten, ved Mia Berner (Tiden forlag)

Nei, så tjukk du er blitt.....

Elsa Beskow

Hva er greit å kommentere hos andre, og hva er feil?

Dette funderte jeg litt over da jeg var på juleavslutning med bl.a min datter, hun er 9 år og går i 4. klasse. En annen mor kom bort til meg etter de hadde sunget i kirken og spurte helt overveldet: ”Er det virkelig din datter? Hun er jo blitt SÅ lang!” Hadde min lange niåring hørt det tror jeg hun hadde krøllet tærne i ubehag og sett en annen vei. For hun er over et hode høyere enn de andre i klassen, er alltid den som blir spurt om å hente ting på øverste hylle for de andre.. og syns ikke det er så greit, egentlig. Men altså, hadde moren kommet bort til meg og sagt: ”Er det virkelig din datter? Hun er jo blitt SÅ tjukk!” Nei, det hadde IKKE vart greit....! Og da er konklusjonen at det å være lang er ingenting å skamme seg over? Tydeligvis. Vet ikke om niåringen min er enig. Men den viktigste konklusjonen: Ingen skal skamme seg over hvordan man ser ut. Og mamma er stolt- uansett. 

Ryktet går........

Ryktene går..........at det skal bli snø i Bergen. 
Lykken er å glede seg.

ROS

Jeg leser sjelden i bibelen, men jeg husker flere av fortellingene bibelen rommer, fra min barndom. I dag dukket en av fortellingene opp i hodet mitt. Jesus snakker til sine disipler om hyrden som vokter sine hundre får. Den en av de hundre går seg bort og forsvinner fra flokken. Hyrden leter hele dagen og hele natten- og endelig finner han den bortkomne sauen. Og gleden var større over å ha funnet igjen den ene som hadde gått seg bort enn de nittini som var i god behold.

Hvorfor jeg plutselig tenkte på den fortellingen?

Jo, for man har jo sine elever, sin lille flokk. Og noen av de er mer utfordrende enn andre, de har mer å bryne seg på og får flere irettesettelser og anmerkninger. Men i dag skjedde det motsatte. Eleven viste seg fra sin beste side, gjorde oppgaven, og gjorde den bedre enn mange av de andre....Og da ble jeg så glad at jeg sendte en ”positiv anmerkning” hjem til foreldrene. Altfor ofte er det negative meldinger som kommer hjem, bekymringer og alvorsord. De rosende ord er like viktige å dele.

lys

"Vinden er den røysta eg kjenner best. 

Som ein uhorveleg munn er himmelen. 

Hendene mine er blå skumring. 

Under min fotsole: lys."

Helge Torvund (fra Twitter i dag) 

Og både katten og vi venter på at amaryllisen skal folde ut sitt lys.............