GODT ÅR!

Jeg sier som Kari Bremnes: "Litt happiness kan ikkje skade.":))

"Far varleg med fata der vi går!"

"Slå glas og tallerkar i stumpar og skår!
Bryt kvar kniv og bøy kvar skei!
Slikt er det Skreppingen kvier seg for-
sleng flasker i knas i kvar ei lei!

Riv opp klutar og gni ut feitt!
Spill med mjølk i bu og bur!
Lat bein og knokar liggje att spreitt!
Søl med vinen, så raud og sur!

Køyr ned kjerald i kokande vatn;
mas dei sund med ein kinnestav;
og når du er ferdig, om noko er att,
trill dei ned gangen i ròk og kav!

Slikt er det skreppingen kvier seg for!
Far varleg med fata der vi går!

Og sjølvsagt gjorde dei ikkje noko av dette dei truga med, og alt vart vaska og sett trygt attende så snøgt som lynet, medan hobbiten snurra rundt og rundt midt i kjøkkenet og freista å sjå kva dei dreiv med."

(Frå "Hobbiten" av Tolkien, Nynorsk omsetjing av Eilev Groven Myhren)

Og mens jeg hever glasset og ønsker alle en god jul kan jeg si så mye som at det å ha Hobbiten som julelektyre gir julegleden en ekstra dimensjon! Jeg er nemlig av de som ikke har lest noe av Tolkien fra før av! I dag stod jeg og kokte tunge hos svigermor mens jeg hadde boka ved siden av meg på komfyren- for å lese litt underveis. Det blåste så friskt ute at det kom en vindrosse ned i uttrekket på ovnen- og vindtrykket bladde en side fram i boka mi! Det var  litt sånn deilig magisk hobbit julestemning:)

Nyt julefreden. Så sees vi på nyåret!

Pepperkakehusbeundring

Jeg er bare SÅ imponert over de som vant pepperkakekonkurransen i Bergen i år.
Klikk her, så kan du lese mer:)
Kanskje de har fått hjelp av hoffet i Ridderdalen....En intern kommentar for oss som ser Julekongen.
I denne episoden går konkurransen av stabelen.

Stemning

Lufter englevingene

Hehe....nå er det kanskje mange som tror jeg skal skrive om Märha Louise og engledebatten? Nei da, den lar jeg ligge. Derimot er jeg er så heldig at jeg har noen gode venner som også er mine kolleger som jeg pleier å gå tur med på fredagene. I dag hadde himmelen tatt englevinger på og vinket til oss. Vakkert! Hurra for desemberkulde og klarvær! Og spreke venner!

Mindfulness i Vargtid

Jeg var ingen ivrig fantastyleser før jeg begynte på "Song for Eirabu" av Kristine Tofte, det har jeg nevnt i et tidligere innlegg. Nå er jeg halvveis i bok 2, Vargtid og nyter hver side. Men innimellom må det gå litt sakte. Dette er en litteratur som krever en "oppmerksom leser". Jeg opplever at jeg må være veldig bevisst og oppmerksom for å klare å henge ordentlig med. Og det er kanskje derfor det gjør ekstra godt å lese denne boken, fordi jeg må ta steget helt inn- inn i en annen verden. I fantasylitteratur er du enten innvidd eller ikke. Det er vanskelig å forstå hva det handler om før du har tatt jobben med å sette deg inn i det spesielle universet det dreier seg om. Jeg får bare mer og mer respekt for de som klarer å skrive om dette! Det gjør godt å "lese oppmerksomt og med våkne sanser", rett og slett. I utdraget nedenfor er det Runa som opplever den mennesklige verden for første gang. Hun har vokst opp dypt inne i Durinnsfjellet med alle "herdeugane" (ja, det er bare å begynne å lese den, jeg kan ikke begynne å forklare alt det der...!) og har nå blitt klar for å komme ut i den verden som menneskene bor i. Hun har en oppgave foran seg og har blitt sendt alene ut fra fjellet, den eneste verden hun kjenner. Teksten nedenfor må da virkelig handle om en "mindfulness" opplevelse, om å sanse noe for første gang. Vakkert beskrevet og en påminnelse til oss vanlig dødelige om hvor mange gode øyeblikk man kan stoppe opp ved og bare....nyte, oppleve med hele seg. Som om det var første gang..

"Runa kom seg opp på toppen, sette seg. Steinen under henne var tørr og matt. Det var ørsmå ringmønster der, små, knastrete skyer av levande som breidde seg utover. Med eitt fekk ho auge på nokre stråstubbar, ein tust av gult gras. Ho krabba mot den svidde veksten, greip han med fingertuppane. Runa kjende gras, svidd, gult gras med eigne fingrar. Varsamt trekte ho eit strå opp, små hårstrå sleppte taket i sanden mellom steinane. Ho stakk det i munnen, kjende den skarpe eggen mot tunga, bløytte det opp, togg. Kjensla av å vere del av verda fylte henne.
"Lukkeleg," sa ho ut til alt kring seg. "Takk."

Sommerkjolekjøp

Alle må jo skjønne at det er NÅ når det er som kaldest at man skal kjøpe sommerkjolene. I butikken som hadde denne reklamen utenfor lokalet sitt gjorde jeg et kupp. Kjolen (ikke den på bildet) var nedsatt fra 1999,- til 300,-. Da må man nesten kjøpe den- uansett. Jeg er da ikke  halvt sunnmøring for ingenting-! en venninne av meg har laget en adventskalender som er slik at en trykker på en ny luke hver dag og da kommer det en låt fra Youtube (som hun har valgt til meg). Da passet det jo veldig bra at det var denne låten som kom i dag: