Ferieflyt

flyt

Ettårsdag i dag!

kilde

HURRA!

Bloggen min feirer ettårsdag i dag- og det kjennes bra. Ja, for å være nøyaktig, det er i morgen, men da har vi kjørt avgårde til hytteferie og jeg tar pause fra blogging. 

Det kjennes bra å ikke være grønn og fersk blogger lenger, jeg trives i denne underlige verden av ord, bilder og kommentarer... Og det kjennes bra å fortsatt ha noe man ønsker å dele og formidle, og at det fins mange bilder der ute jeg skal knipse... Tiåringen og hennes fetter skåler her i Oskar Syltes Pærebrus fra en tidligere ferietur i sommer. Og se hva tiåringen min pyntet seg med tidligere i dag! En rose i håret- og flere i hagen.

I anledning dagen deler jeg her ett av mine yndlingsdikt. Av Piet Hein:


Du skal ikke ville det hele.
Du er kun en enkelt del.
Du ejer en verden i verden.
Dén skal du gøre hel.
Een eneste vej skal du vælge,
og være identisk med dén.
De andres veje må vente
Vi kommer altid igen.


Du skal ikke spare din møje.
Men ofre den nu og her.
Det er netop endeligheden
som gør det altsammen værd.
Det er dette nu du skal være,
skal virke og gi deg hen.
Det er uendeligheden.
Vi kommer aldrig igen

Piet Hein

nå

Se.....
og smak

Bokelskere.no er kjempebra!

kilde

Det er veldig lenge siden jeg har møtt så godt forberedt til biblioteket som på mandag.... Jeg og tiåringen hadde skrevet liste- i samarbeid med gutta i huset. Her skulle sommerlektyren oppjusteres. Men hva tror du?!?! Det var stengt på biblioen- helt fram til 30. Juli! OK, da stod bokhandelen for tur, og trettenåringen fikk en bok han faktisk nappa på. ”Dragbøygen våkner” er den første av tre av Sigbjørn Mostue. Tiåringen var inspirert av sin fetters lesestoff, ”Landet bak døra” av Yngve Frøyen. Den hadde de ikke i butikken. Det var ikke mer å tvile på, jeg har nå logget meg inn som bokelsker på bokelskere.no. Og er frelst. Helfrelst. Jeg syns det er rart jeg ikke har logget meg inn før. Her kan jeg stikke inn når som helst for å lete og finne, få nye tips, legge inn bøker jeg har lest gode anmeldelser om på blogger....Det kan bli mitt kartotek på nettet. Jeg tror jeg har kommet for å bli;) Det er så innmari enkelt å bare klikke seg inn og sette seg på venteliste for en bok også- på et bibliotek nær deg.

Her har jeg rommet mitt. Jippi! Bli med du også,da-!

Våt redningsaksjon og snegleassosiasjon

Etter en ukes reise på barnommens stier og hjemlige fylke Møre og Romsdag er det alltid spennende å vende hjem til hagen. Verdens beste nabo har passet katten, og vestlandsværet har passet på å vanne hagen. Rikelig. I mengder. Overvettes mye. På tide å gjøre det jeg har tenkt på lenge, løfte opp den bugnende rosehekken som har bøyd seg lenger og lenger ned i gresset. Roser skal ikke lide dobbel drukningsdød både fra himmel og jord.Verdens beste mann snekret stativ og jeg løp hekken til unnsetning. Se så glad den ble. 

Og for en åpenbaring av roser på roser. Det er en gammel prestegårdsrose som jeg fikk et skudd av fra en tidligere nabo, tror det er tre år siden nå. Mens jeg stod der og løftet opp de lykkelige rosene så jeg sneglene krype rundt og meske seg med det de fant. Jeg hadde tatt med meg et spett i samme rennet og satte i gang med henrettelser på skikkelig middelaldervis. Jeg spidda dem med spettet. Så rå og brutal kan man også være, i det andre øyeblikket. Men jeg har filosofert litt over dette med brunsnegler. Jeg syns ikke de har livets rett. Det er litt som med blindtarmen hos oss mennesker. Verden trenger den ikke.... 

Og da jeg stod der med festglade roser i hendene og snegler som var spiddet med spettet kom jeg til å tenke på eventyret Sneglen og rosehekken av H.C. Andersen. Les det selv, kansje du kommer nærmere sneglens tankegang da....som du kan lese dersom du trykker deg inn..

Og det kom 2mm nedbør i løpet av tiden jeg gjennomførte min redningsaksjon- og massakre...

Her en liten smakebit fra eventyret Sneglen og rosebusken:
"Rundt om Haven var et Gjerde af Nøddebuske, og udenfor var Mark og Eng med Køer og Faar, men midt i Haven stod en blomstrende Rosenhæk, under den sad en Snegl, den havde Meget i sig, den havde sig selv 
   "Vent til min Tid kommer!" sagde den, "jeg skal udrette noget Mere, end at sætte Roser, end at bære Nødder, eller give Mælk, som Køer og Faar!" 
   "Jeg venter grumme Meget af den!" sagde Rosenhækken. "Tør jeg spørge, naar kommer det?" 
   "Jeg giver mig Tid!" sagde Sneglen. "De har nu saa megen Hastværk! det spænder ikke Forventningerne!" 
   Næste Aar laae Sneglen omtrent paa samme Sted i Solskinnet under Rosentræet, der satte Knop og udfoldede Roser, altid friske, altid nye. Og Sneglen krøb halv frem, strakte ud Følehornene, og tog dem til sig igjen. "

oooooo-la-la-la

.........og vi som har lært at vi ikke skal tygge tyggis når vi synger!!!;))

Heimland ferie

Jeg gjør som katten

Jeg gjør som katten. Finner meg en stille krok- helt oppe på øverste del, på loftet med alt det rare i. Så fint å finne et nytt rom innimellom, fange roen med boken mens livet suser rundt i resten av etasjene.... Katten myser lurt bort på meg og forstår.....

GOD FERIE!

For divaen

kilde

For divaen.
Det skal den nye posten på bloggen min hete. Til ære for henne som gjorde livet så vakkert og rikt, men desverre forlot oss så altfor tidlig. Noen buketter lavendel, duft og farge i skjønn forening. I sannhet en verdig førstepost for divaen. Vi andre skal fortsette å leve livet og elske det vakre, nyte det gode. Har du ikke en potte med lavendel utenfor døren din eller i hagen, så skaff deg det. Det gjorde jeg for noen uker siden.

kjøkkenerobringer

Et bilde som viser stadig mer selvstendighet hos 10-åringen: Mens jeg har syklet på trimsykkel (kjøpt inn på Fretex for noen måneder siden) fikk hun lov å lage seg ostesmørbrød med løk, skinke og ost som hun varmet i stekepannen. Det er stadig nye erobringer på kjøkkenet. Fint det, bare hun snart kan begynne å rydde etter seg også....Men i det jeg gikk forbi måtte bare ta et bilde. Det var noe med fargene. Og solen.

vær og være

Fine værmannen:
Vi har jo Osbadet! Vi drar dit, vi.

Blå er nå

I dag går turen opp på loftet for årets storopprydding. Og på bloggen kan det blinke i blått så lenge, av campanule, ridderspore og salvie.

Dagen er nå
Nå er nå
- og blå er nå.

Gull

Hos svigermor.......
er det florlette gardin som vinker elegant ut av vinduet.
Og gylne dråper i gullbeslåtte glass.
Men det vakreste..........


Gullet der hav og himmel møtes.

Sorg

I dag skulle min nære og kjære venninne blitt 45 år. For to uker siden sovnet hun stille inn med sine nærmeste rundt seg her i Bergen. Vi har fulgtes i så mange år,

(fra vi var 17 og 19 år) flyttet til og med til samme by, fikk barn på samme alder... Vi ble så sterkt en del av hverandres liv. Vi delte så mye, ikke minst tanker, bekymringer, gleder....latter og galskap. Sorgen er så stor og overveldende. Samtidig har vi rundt fått lov til å venne oss til tanken om at hun skulle forlate oss i disse månedene før hun døde. Det har vært en intens vår. Bånd har blitt knyttet tettere.

Sorg og tap kan man ikke løpe fra, det må sakte men sikkert gå seg til og bli med videre i livet. Derfor ble jeg nødt for å dele dette her viss jeg skal fortsette med å skrive i denne bloggen. Sorgen vil ligge som en mørk bass-streng under mye av det jeg gjør og tenker fremover. Uten at jeg nødvendigvis trekker inn sorgen konkret.

I vanskelige tider blir livet ekstra sterkt, venner og familie trer klarere frem og blir så betydningsfulle. Min venninne gjorde verden så vakker og morsom rundt seg. Jeg vil prøve å fortsette med det. Til slutt et sitat fra en bok om tango- som jeg lå hjemme i sofaen til min venninne og leste i, kort tid etter hun hadde fått den endelige beskjeden om at sykdommen (kreft) ikke kunne stoppes.

”Kan hende er det fordi rosen også har torner, at den er det evige kjærlighetssymbolet. Det er en uungåelig eksistensiell lov at det beste og verste befinner seg tett inntil hverandre- imellom går det en usynlig grense- det gis intet varsel om du trår over, bare konsekvensen. Om den skulle inntreffe.” (Ole Hankø)

Konsekvensen ved å knytte seg sterkt til mennesker........at det gjør så vondt når du mister dem. Og den sorgen er til å leve med, tross alt. Fordi det er kjærlighet. Det er livet.

Langs sti og vei

Langs sti og vei- i forbifarten. Ikke glem å se til siden.

En kule blått

En kule varmt kan gå i oss alle. 

En kule blått også.