De elendige- En leseropplevelse for livet

kilde

Jeg har blitt utfordret av Forteller-Eirin. Hun ber meg skrive om fem av mine beste bøker, jeg starter med den første i dag. Det går som før nevnt i sakte fart med bloggingen. Jeg har lagt meg litt på bølgen til "slow-food": "Slow-blogging". Nok om det, her kommer første bok ut:

DE ELENDIGE
av Victor Hugo

Noen bøker har du med deg hele livet. De bare er med i hjertet ditt og bærer med seg DEN STORE FORTELLINGEN om LIVET. En slik bok er De elendige av Victor Hugo.

I min barndom hadde vi ikke TV, vi hadde høytlesing i stedet, og da leste vi bl.a. denne boken høyt sammen. Det var min far som leste, og den bergtok oss alle- fullstendig. Vi fulgte Jean Valjeans utrettelige kamp for et liv i verdighet og frihet, etter et liv som strafffange i 20 år....Ja, alle kjenner jo historien i dag, musikaler og filmer har fortolket den på sin måte. Så mye lidelse, kamp og nød..........men hele tiden en hyllest til det gode i mennesket, til det som er større enn oss selv- nestekjærligheten . I all elendigheten som Valjean møter klarer han hele tiden å være et godt menneske, midt i Frankrikes voldsomme drama på 1800-tallet, med de store revolusjonene og folkets nød og kamp for verdige livsvilkår. Romanen rommer så mye historie og samfunnsanalyse- samtidig som de menneskelige skjebnene kommer så sterkt frem. For meg som barn var det å bli kjent med disse menneskene og deres voldsomme drama en sterk og uforglemmelig opplevelse.

Jeg husker det var så sterkt og vondt en stund å følge med i det som skjedde med Valjean, at jeg grudde meg til hver gang vi skulle lese i boken. Jeg var livredd for hvordan det skulle gå med han og alle han var glad i og jeg var redd for at jeg skulle begynne å gråte mens vi leste. Jeg begynte å gråte. Og på slutten av boken måtte til og med faren min ta en pause fra høytlesingen og tørke tårene. En leseropplevelse som alltid vil være der. 

He thinks that man is me! 
He knew him at a glance! 
That stranger he has found 
This man could be my chance 
Why should I save his hide 
Why should I right this wrong 
When I have come so far 
And struggled for so long? 
If I speak, I am condemned 
If I stay silent, I am damned! 
I am the master of hundreds of workers 
They all look to me 
How can I abandon them, how can they live 
If I am not free? 
If I speak, I am condemned 
If I stay silent, I am damned! 

Who am I? 
Can I condemn this man to slavery 
Pretend I do not see his agony 
This innocent who bears my face 
Who goes to judgement in my place 
Who am I? 
Can I conceal myself for evermore? 
Pretend I'm not the man I was before? 
And must my name until I die 

[ From: http://www.metrolyrics.com/who-am-i-lyrics-les-miserables.html ]

Be no more than an alibi? 
Must I lie? 
How can I ever face my fellow man? 
How can I ever face myself again? 
My soul belongs to God, I know 
I made that bargain long ago 
He gave me hope, when hope was gone 
He gave me strength to journey on 

[He steps in front of the court] 

Who am I? 
Who am I? 
I am Jean Valjean! 

[He unbuttons his shirt to reveal the number tattooed to his chest.] 

And so Javert, you see it's true, 
That man bears no more guilt than you! 
Who am I? 
24601!