Bloggebabbel og trøsteskriving

Jeg tror jeg hadde likt meg som skravlende radiotryne, hvertfall noen dager. I dag morges stod jeg på badet og var langt inne i en usaklig og subjektiv analyse av ...ja, hva var det?!?! Husker bare at tankene gikk på høygir og at det slo meg at "akkurat nå kunne jeg jammen ha sittet og småpludra om utrolig mange rare og uviktige ting en sånn tidlig tirsdag morgen- bak en mikrofon." Jeg tror mange av oss bloggere kunne bidratt med mye morgenpludring, ettermiddagspludring, nårsomhelstpådagen-pludring...Og det hadde helt sikkert kommet noen gullkorn -innimellom. I dag er jeg der- at jeg har tusen ting jeg kunne tenkt meg å pludre om, at bloggehodet mitt er stappfullt. Og mens jeg løper inn og ut av kjøkkenet akkkurat nå kl. 16.34 og setter på vannkokeren for å lage meg en kopp te før jeg begynner på middagen, og mens tiåringen sitter ovenfor meg med pappas pc og finner kule "Green-Days t-skjorter på nettet (Ja, det er visst et band, hun har informert meg om dette...) Ja, mens jeg gjør dette bestemmmer jeg meg for å legge ut noen bilder jeg har tatt den siste uken- og kommentere de. Det blir dagens "bloggebabbelassosiasjonsrekke." Det er litt som å tømme innholdet ut av vesken, man ser hva man har- i tankene.

For første gang på veldig veldig lenge har jeg stoppet en strømpe. Nyinnkjøpt tights som passet perfekt til gammeltnytt skjørt fra Fretex. Nesten (bare nesten) før jeg tok den i bruk, ble det hull! Skuffende. Men jeg orket ikke gå og klage, ble bare veldig irritert og skuffet. "Skuffelse lærer irritert kvinne å stoppe?"

Og da jeg ryddet i sysakene mine falt jeg litt i staver over den gamle tobakksesken vi har brukt til knapper og nåler. Fin og viktig.

Og i helgen skulle jeg egentlig vært nede på Torgallmenningen for å delta på Gjenbruksdag. Jeg tok bilde av akkurat den annonsen for å huske det.




Men for første gang var trettenåringen barnvakt for tiåringen- og jeg og min man gikk sammen på fest uten ekstern hjelp. Det er et "paradigmeskifte..." Og da vi gikk hjem tok jeg bildet av lanternene som stod og lyste så vakkert og blinket farvel.
Det var omtrent fem dager før den første snøen kom til byen

Så kom den   - snøen. Og bildet nedenfor er tatt omtrent en halvtime inn i snøfallet. Og det er vemod, det er livets gang og hele pakken- og nok en gang innser jeg at jeg er blitt litt for voksen på dette området. "Før var det morsomt med sne" synger De Lillos. Der er jeg. Men er det ikke litt rart at tiåringen i huset også er der? hm...

Nå er jeg halvveis ned i tekoppen og ferdig med babbelet. Jeg drikker Yogite- og dagens ord er:

"ONE GOOD WORD HAS WARMT FOR THE WINTER."

Oj. "Less is more", altså.. Her har det jo egentlig

bare rent ut en haug med ord....Ja,ja. Sånn erre bare..;)
 Noen driver med trøstespising... jeg driver nok med trøsteskriving. Og på denne flotte bloggen her, Biblioteker og labyrinter, kan du lese om trøstelesing! God middag!