Så uvant, men fint. Å finne et vakkert kort og skrive en hilsen til noen jeg nettopp ble kjent med. Og takke for sist, og takke for bildene de sendte meg på en cd. Vi snakket sammen på en fest for litt siden og ble klar over at vi hadde felles kjente.... En av mine beste venninner
som ikke finnes mer fordi hun døde av kreft i sommer. Men så fint å møte noen som hadde så gode minner av hennes arbeid. De hadde tatt mange bilder av den siste forestillingen hun hadde jobbet med, sammen med en barnegruppe. Jeg spurte om jeg kunne få bildene, og i går fikk jeg de i posten. Det er fantastisk når folk sier de skal gjøre det- og faktisk gjør det! Og derfor bestemte jeg meg for å være like kjapp tilbake- og sende de en varm takk.
Og så slo deg meg hvor sjelden jeg gjør slikt. Det er liksom bare til jul at jeg putter kort i konvolutt og skriver ord rett på papiret... Jeg tror jeg må gjøre det litt oftere. Sende små fine kort i konvolutt, med fine ord...Det er ikke så vanskelig, det tar ikke så mye tid. Det er bare å bestemme seg for det. Og søndager er fin-fine til slikt bruk.
.jpg)
...som å oppdage sansar som har kome ut av fokus, som når ein skal ha ingefær eller muskatnøtt i ein rett og blir ståande å dvele med den vesle krydderposen under nasa og kjenne på at Ja! vi vil oppleve meir og meir, og alt smått er stort!
SvarSlettså fint, til ettertanke, kanskje ha som et lite mål og i alle fall få sendt et brev, en søndag i ny og ne: )
SvarSlettfine kommentarer. takk;)
SvarSlett