Spis frosken!

Legg til bildetekst

Dette er innledningen på filmen:

"If the first thing you do when you wake up each morning is eat a live frog- Nothing worse can happen for the rest of the day..."

Det er ikke noe som er så utmattende som en oppgave som henger over deg som du ikke får gjort....Se denne filmen, så vil du skjønne at du kan gjøre noe med det.... 

Takk til Innbokskontroll som delte den med oss på facebook.

Se filmen HER............og froskene vil leve utrygt også hos deg.

.......................Og jeg som trodde frosker bare skulle kysses........!

GODT NYTT ÅR!!

Litt romjulsmoro

Plutselig tilbake. Over nyttår!

Juleklem

Solsnufest

og julefred.

Alt godt

En brikke i allmenndannelsen

Jeg har skrevet om dette før, om slike lykkestunder av noen filmopplevelser der du føler at du har satt inn en brikke i det store puslespillet som foreksempel kan kalles den store allmenndannelsen. I juleferielykkerus lå jeg og tiåringen i sofaen i går og snublet over nrk3 og The Karate Kid. Den originale, fra 1984. Vi ble hekta. Jeg har jo rett og slett ikke fått med meg denne heller fra min egen ungdomstid. Og jeg kjente mohair-genseren kile meg under haka og pannebåndet stramme rundt pannebrasken igjen. Jeg har veldig lett for å leve meg inn i filmer som er klassisk bygd opp etter den gode gamle forteller-lesten. Og 14-åringen måtte til slutt rive seg løs fra Youtube og Facebook og satte seg godt til rette sammen med oss. Han har drevet med Taekwondo i flere år (har dessverre sluttet nå) så dette var kjent stoff. The Karate Kid er filmen om David og Goliat, om det å finne sin indre styrke, sin utholdenhet og tro. Og at alt ikke handler om rå kraft, men det å være til stede og skape den fulle konsentrasjon. Tiåringen konkluderte med denne replikken etterpå: ”Vi visste jo at han ville vinne, men det var veldig spennende å se på kampen for det!”

...Tenk at han lille spjælingen Daniel LaRusso klarte å slå de muskelbuntene av noen slåss-kjemper. God start på juleferien.

"Uden hinanden er vi ingenting...."

Min dag
En herlig dag. Tiåringen og jeg slo leir i sofaen med nrk-Super og servering av te i splitter ny tekanne- i formiddagstimene. For det ønsket jeg meg til dagen min i dag. Og her kommer noen tilståelser. Vi skal ikke ha juletre i år og jeg kommer ikke til å bake julekaker. Men jul blir det lell. Vi får det fint, det er jeg sikker på. Pynting skal det bli, både engler og nisser skal få lufte seg. Det var tiåringen sitt forslag, hun mente vi ikke trengte juletre, siden vi hverken skal være hjemme på julaften eller nyttårsaften. Og julekaker liker ingen her i huset.

Fred i sjelen. Virkelig.
Og så fant jeg originalmelodien til Pakten som går på NRKsuper for tiden. Jeg og tiåringen er som vanlig hekta på dansk og gode fortellinger... Bare så synd den er dubbet til norsk på nrk. Vi får spille denne versjonen innimellom, så vi får vår deilige dose dansk.
Enda mer fred i sjelen.

"Uden hinanden er vi ingenting...."

I utkanten

Å befinne seg i Utkanten

Der radiusen er stor.

Der du er nær grensen,

til det ukjente. Det uopplevde.

Nær grensen til

alle mulighetene...

Der får du del i

det store perspektivet.

Det som strekker seg

fra sentrum, langt ut,

til den ytterste horisont.

Perspektivet som forløser,

som virvler i gang

På stø grunn i fortiden

med mål i fremtiden.

Kristin Sandberg Arnesen

Hæ? Er dette snart 2000 år siden?

De grundige romerne

”Vi arbejdede hårdt, men hver gang vi begyndte at fungere, blev nye planer om omorganisering iværksat. Jeg lærte mig senere i livet, at vi er tilbøjelige til at møde enhver ny situation gennem omorganisering. Og jeg lærte også, hvilken vidunderlig metode dette er til at skabe illusion om fremgang, mens det i virkeligheden forårsager kaos, inneffektivisering, demoralisering”.

(Cajus Petronius, romersk embedsmand under kejser Nero, død år 66 e. Kr. (!))

Rimelig fantastisk at dette er skrevet for nesten 2000 år siden. En trøst for de som jobber i NAV, kanskje....At intet er nytt under solen. Litt det samme som å lese hva Sokrates sa om ungdommen...

Julesjau i dukkehuset

Hvor skal jeg bo...? Kanskje første etasje er noe for meg? Nei, andre etasje er bedre. Mer oversikt der. Men jeg må nok ned på gulvet for å få kos. Det er så gøy med hun på 10 her i huset. Det er hun som finner på det som er gøy, som jeg kan være med på.

 Og se så fint det ble. Det er jo klart til jul! Ellers - i det store huset- er det mye igjen, godt det er noen som tar ansvar!

Verre en teskjekjerringa?

via

Det var slik hun hadde det, teskjekjerringa. Ble plutselig så ørende liten når oppgavene ble for store og for mange. Jeg har det ikke slik akkurat nå, men jeg våger å påstå at hun i filmen nedenfor har det verre enn hun som ble så lita som ei teskje. Det er verdens minste "stop-motion animation character", laget med en nokia ettellerannet. Snurr film og ta det lugnt;)

Adventsbilde til forteller-Eirin

Fotograf: Marie Zucker

I dag benytter jeg anledningen til å overbringe et bilde og en takk til en fantastisk flink og grundig blogger. Da jeg fant dette bildet tenkte jeg at dette passet perfekt til Forteller-Eirin! Hver dag i adventstiden tar hun utgangspunkt i  "tallet for dagen". Det er virkelig så givende og spennende å følge med på dette, Eirin! Hurra for deg! - og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Rosablogger? Jeg?

I dag så..

Ganske spent på fortsettelsen

via

I går satte vi oss ned, alle fire. Med seks lapper hver. På de skrev vi ulike ting/oppdrag vi hadde lyst å gjøre sammen i adventstiden. En lapp for hver dag, en ting vi skal gjøre sammen. Hemmelig for de andre, selvsagt. Vi stokket lappene godt sammen og trakk den første i dag:

"Dra på lagunen og kjøpe masse klær og leker."

Hææææ? Den går jo ikke! Tiåringen måtte motvillig innrømme at OK, den var vel litt ”overkill”. I løpet av adventstiden må hun lage en ny lapp. Vi trakk en ny.

"Vaske/rydde bil (hvis det er plussgrader)"

Hæææææææææ?? Enda mer hæ enn forrige lapp, faktisk. Og da var det far i huset som motvillig måtte innrømme eierskap til den ideen. Som selvsagt er helt urealistisk- og rimelig kjeedeliiiiiiiiiiiii!  Jeg må si jeg er spent på fortsettelsen av denne kalenderen. Virkelig. Vi trakk ikke flere lapper i dag.

Jeg har en hemmelig plan om å lese høyt i denne boken- for alle. 

Stjerna over Bergen av Helga Gunerius Eriksen 

Fikk den av en klok og fin dame i sommer som også skriver barne/ungdomsbøker. Jeg har virkelig en drøm om at vi kan sitte sammen rundt bordet og lese høyt- litt hver dag. Kanskje jeg blir nødt for å frembringe bestikkelser. Løse-rebusen-og-finne-snope-sjokolade-skatten-opplegg? Men klarer jeg dette hver dag, da??

Ja, jeg er virkelig spent på fortsettelsen.

via