Duk, dekk deg opp med Typisk norsk

Er`n ikke fin? Det er gøy å sitte å småprate med han på kveldene før norsktimen man skal ha dagen etter. Han har så mye rart å fortelle om, så forunderlig og totalt unyttig kunnskap å servere.-Det er jo det unyttige man husker! Perfekt til en god start på timen. I morgen tror jeg vi tar en liten sving innom palindromer... Og så kler han veldig godt å ligge på den duken som min svigermor broderte i sin ungdom. Hun påstår det er en juleduk, jeg syns det er synd og skam om den bare skal få lov å  ligge fremme tre uker i løpet av året. Derfor ligger den fortsatt på bordet -og akkompagnerer Petter Scherven.

Verden vil berøres- såvidt

Det er slutt på den knatrende skrivemaskinlyden. Det er blitt så stille på kontorene rundt om kring. Knapt hørbare lette trykk- det er lydene nå. Men både Thomas Espedal og Jan Guillio vil fortsatt hamre på den gamle skrivemaskinen, sier de, kjenne at de gjør et arbeid, at de slår og hamrer inn ordene.

Som fersk htc-telefon-bruker står det mer og mer klart for meg: Vår kontakt med verden og virkeligheten går lenger og lenger ut i fingerspissene. Hvor skal dette ende? Jeg lurer litt, spør mine kolleger-pedagogene, om hva det skal bli av dette. Hva med å gjøre et gagns arbeid? Det er blitt skrevet mye om temaet. Nå har det kommet nærmere meg, siden jeg har fått dette nye androide vidunderet som kan PUTTES I LOMMA, og som bare ved et lite lillefingertrykk kan føre meg verden rundt. Vips, der sendte jeg en mail, og oj, der kommenterte jeg om Ameliesaken i VG, og pang- der ble jeg slått i bakken av en kinesisk kunstner og hans selvporttrett- i MailOnline.  Fjærlette små fingersteg ut i verden og hjem igjen. 

Famntak

Kjærleik

                    samhald.

Nærleik

               vekst.

Tillit

                  tryggleik.

---

Kva skjer når det eine fell?

(Akeleiedamen)

En lingvist er født.

Han er bare 11 år han jeg snakket med om forskjellen på de engelske ordene OFF og OF. Og han stilte seg undrende til en ting: Hva er vitsen med å ha bokstaver i ord, når man ikke hører de, eller får lov til å si de?
En lingvist er født.....
Og det er gøy når spørsmål og undring oppstår. Det beste med å være lærer.
Garantert.

Tankedamp..wishy washy

via

Når hodet går på høygir.....det er jo da man skal blogge. Akkurat nå surrer minst tjue forskjellige tema rundt i hodet som jeg kunne tatt opp sånn i forbifarten..... Jeg tar fem:

1: Jeg har ført dype samtaler med kolleger om hvilke brodder som er best å bruke, og jeg har følt meg lurt fordi jeg har kjøpt noen til 250,- mens andre fikk andre modeller til 50,- Det eneste jeg kan trøste meg med er at mine er vakrere på foten.....og så kan jeg jo late som om det betyr veldig mye for meg. (at de sitter pent på foten...Couldn`t care less- egentlig...)

2: Jeg hadde en Ipod som jeg erklærte død for en knapp uke siden, men så stod den opp fra de døde igjen fordi tiåringen tok ansvar og hadde den under dyna i to døgn...Og jeg som lovte at dersom den ble levende igjen skulle hun få den-! Det har resultert i at jeg nå er i ferd med å sponse en ny Ipod touch til henne (fordi jeg så gjerne vil ha min fine gamle nano-ipod som er 3rd generation...) der hun selvsagt betaler halvparten....men likevel. Fjortenårinen er rystet over hestehandelen... Jeg vil bare ha fred....Og få lov til å høre på den samme gamle som jeg er så glad i.

3: Vi har ennå ikke klart å få fjortenåringen til å spise fisk. Og han som skal konfirmeres og greier- til våren. For noen foreldre.

4: Og så savner jeg så veldig. Veldig. Hun som ikke er her mer. Og det er nesten som hun sitter ved siden av meg og småprater med meg – rett som det er. Jeg deler masse med henne fortsatt.

5. Og så innrømmer jeg glatt at dette er trøstebabbel og at jeg absolutt snart skal komme med noe mye mer dypt og reflektert – om en stund. Jeg lover.

Fortsatt ren og ganske "nybrukt" januar

Jeg har hatt ganske god apetitt på frosker disse første januarukene som ennå har en glans av renhet og klarhet over seg---ennå, og så lenge det varer. En av froskene finner du her. Og på bildet ser du froskefangeren. Ja til litt mer smerte i hverdagen.... eh....så lenge det varer, kanskje?

Vår virkelighet, vår verden

Noen som får sagt det.
I går kveld satt jeg og hørte første del av boken Ulovlig norsk, på nettradio. Må nok kjøpe boken. Dette er ikke min virkelighet, men den er her og nå, rett utenfor stuedøren. Det gjelder også meg som bor i dette landet. Her skriver Knirk om boken, og Janke om hvorfor Maria Amelie må få bli.

Ute av bokseringen

Du vil bli savnet, Knut Olsen

Pepperkakepoesi

"Hæ! Er jula over? Redd for det ja. Hysj, stå i ro, 
så merkar dei det ikkje."
(Tekst og foto: IMH)

Det handler om å se, om å blunke en gang ekstra. Min gode venninne la ut dette bildet og teksten på facebook. Og hun har stått for baksten også;) Takk, Ida. 
Og ...


JA til mer poesi i hverdagen. 

"For jeg skal bare spille gitar og det blir neppe noe å leve av..."

Av og til kjøper jeg gaver til barna som jeg faktisk tenker at jeg også kan ha glede av selv. Litt egoistisk, men mest fint. (Egoismen kan da være helt på sin plass, spørru meg...;)Tiåringen har fått grepet på gitaren, og DeLillos sin gitarbok fristet veldig. Vips, under treet med den. Og i kveld har jeg lært meg å stemme gitaren- av selveste Lars LilloStenberg Her kan du bla litt i den.

I min ungdom lærte jeg å spille gitar av Lillebjørn Nilsen, så det er snakk om å friske opp i gamle kunster- og kansje bli litt flinkere. Fjortenåringen holdt nesten på å begynne å kaste ting på meg, det må sies, da jeg satt i soafen og kjørte på med "Finnes det en kvinne, en slik som jeg vil ha...." Merkelig.

Under er et opptak av Lars Lillo , ut i klippet tar han endelig gitaren, etter å ha stått og klundret med et piano som ikke funker. Fine, fine Lars!