Om det å gå berserk eller det å gå bananas

Jeg har tenkt på det lenge, så nå må jeg bare si det. Hvor ligger forskjellen på det å gå berserk og det å gå bananas….? For meg ligger den der at jeg tør påstå at jeg aldri har gått berserk…men bananas derimot-! Ofte! Og jeg tror du må ha evnen til å gå Berserk når du reiser av gårde til Sørishavet. Jeg ser det er en side på facebook som heter ”Tenn et lys for Berserk. ” En har skrevet på siden: ”Fordi dere tør å gjøre det som mange drømmer om…”

Jeg må bare si at JEG har aldri drømt om å reise opp dit. Jeg nærer stor beundring, men mest undring over de som gjør slike ting. Cecilie Skog. Lars Monsen. Roald Amundsen. Ja, alle de som oppsøker ytterpunktet av verden, ytterpunktet av vår eksistens her på jorden. Skal jeg først tenne et lys på facebook tror jeg heller jeg tenner et for de alle de som omkom i ruinene etter jordskjelvet i Christ Church. Eller de som faller i kampen for demokratiet i Libya.

OK, så er det kanskje smakløst av meg å sette dette opp mot hverandre. Beklager. Derfor kommer jeg aldri til å tenne et lys for noen på facebook. 

På tide å gå bananas

OK, jeg prøver. Et bilde for hver time i dag.



09.15.
Katten er VILLDYRET SOM VÅKNER og står manisk og indignert utenfor vinduet og vil inn. Og den hersens snøen har kommet- igjen-!

10:15. Verden faller til ro i dyner og herligheter på tiåringens fang i sofaen. NRK super surrer avgårde, villdyret har sovnet.

 11:16. Jeg og min kjære på vei til Halhjem for å ta ferje til Stord. Svigermor er veldig syk og har blitt flyttet over til Stord sykehus- fra Haugesund. Akkurat her er det anspent stemning i bilen fordi vi ikke er sikre på om vi rekker ferja. Søndagsruter....Nesten en time til neste- i så fall.

12:19. Men vi rakk den og står her på dekket på vei til å kjøre av ferja. Snø blir regn og snø igjen, før vi vet ordet av det. Grått, grått.

 14:12. I det vi går ut fra sykehuset igjen etter halvannen time med hyggelig prat med svigermor tar jeg bilde av mannen som sitter utenfor. I snø så vel som regn og sol sitter han der. Fint at han slipper å stå, hvertfall.

15:22. Ikke overfyllt på ferja, selv om akkurat her er jeg den siste som forlater arenaen i det vi setter oss i bilen og kjører inn på Halhjem kai og tilbake til Bergen. Jeg kjenner at jeg begynner å bli syk (vondt i halsen, febril...) og innser at jeg må avlyse kinoavtalen "Gunnar goes God" med gode kolleger.

 16:25. Endelig hjemme. Min kjære sender meg rett til sengs, og der tar jeg bilde av et vakkert bilde vi har på ene veggen på soverommet. Jeg slapper av og nyter tanken på at nå er det ferie en uke...Mens middag blir laget...

 17:22 Middagen er klar! Salmalaks i purre og cremefraiche, båndspaghetti. Deilig. I det jeg tar bilde av middagen spør tiåringen om jeg ikke like godt kan bli fotograf siden jeg tar bilde av alt mulig...hele tiden. Jeg forklarer mitt prosjekt, hun forstår.

 18:20 Jeg koser meg med kaffi og de siste kapitlene i den aldeles forunderlige, fascinerende og burleske "Løgnhalsen fra Umbria." Anbefales!

 19:22. Vi har satt oss ned sammen, hele familien, og ser "Ringens brorskap" som ingen av barna har sett! En selvsagt del av almenndannelsen, et fint gjensyn for oss voksne. I første film er den uhyggeligste scenen av absolutt alle scenene i de tre filmene. Når en av de sorte ridderne stanser ved det store treet og "værer" etter Frodo, og alle de fire vennene sitter gjemt inni roten. Like skummelt å se igjen.

 20:21. Vi ser fortsatt på film, jeg koker mer te til glede for både meg og hun på ti. Chili-te er førstevalget.

 21:15. Vi ser fortsatt på Ringens brorskap, og mor må ha et bilde av den desidert kjekkeste av de kjekke.

22:18. Filmen er over, og i salig vinterferiemodus får den yngre del være litt lenger oppe enn vanlig, siden det er fri i morgen. Tiåringen øver på nye grep på gitaren....som pappaen fant på Fretex til 300 kroner-!

Og der var bildebloggingen ferdig for denne gang. Oj, det tok litt tid. Da har jeg prøvd det også.

Powerpedagogikk

Powerpedagogikk. Kraftpedagogikk. Fremtidens tanker om skole.... Fy søren, dette er så interessant.
Sett av 11 minutt og 40 sekund og se denne. Tanker med trøkk i. - og tegninger!!!

Black Swan av Darren Aronofski

kilde

Egentlig er det en drøss med gode filmer som går, men jeg og min venninne hadde bestemt oss for lenge siden at vi skulle se Black Swan….

Det første jeg gjorde da jeg kom hjem igjen etter filmen var å gå opp på rommet til min datter og klemme litt på henne. Ja, det var jo bare på film, ikke virkelighet…. jeg vet det. Men jeg er veldig lite vant til å se på psyko-thrillere i stort format og med lyder som kommer både bakfra og fra siden og som plutselige brudd. Filmen klarte å skape uhygge og nerve, men det som jeg og min venninne snakket mest om da vi gikk fra kinoen var at det faktisk er mennesker som lever med vrangforestillinger, som tror de har gjort de forferdeligste ting- selv om de faktisk ikke har gjort det. Mennesker som tror andre er ute etter å ta dem. Og de som har sett filmen vil også forstå hvorfor jeg måtte klemme på datteren min. For det er en mor-datter greie i filmen som selvsagt blir fremstilt helt ekstremt….men som traff med et skremmende bilde av en skuffet mor som overfører sine brutte drømmer og ambisjoner til datteren sin, så alt blir tvang, uhygge og ufrihet. Det ultimate punktet i filmen var uten tvil da hun danset Den sorte svane i avslutningssekvensen. Svanesjøen skal snarest overføres til ipoden min.

 Jeg kjenner på meg at jeg er klar for mange filmopplevelser denne våren!

Øver på denne for tiden

Bare så sinnsykt vanskelig å lære melodien av Louis!

-han som overlevde....

Katter er stilige dyr, både myke og tøffe på samme tid. Særlig er de tøffe og gir mye lyd fra seg i denne årstiden vi er inne i nå. Ungene skal jo fødes på våren, så det gjelder å sette i gang. Vår helt er kastrert hannkatt, men jobber hardt for å markere sitt revir likevel. Jeg stod borte ved vinduet i dag og klappet på han og skrøt av det arret han hadde fått på øret fra en nærgående kattepote. "Du klarte deg bra da, fikk et tøft arr og greier, men overlevde!"

Fra sofaen kom det en hviskende stemme: "Harry Potter, han som overlevde.....!" Og et lurt smil. Tiåringen er lykkelig innhyllet i Harry Potters verden, og der er jo som kjent et arr ganske sentralt. Kjære katt, du får bare skaffe deg arr, men sørg for at du overlever! Og det er bare vidunderlig å være så inne i Rowlings verden at man hele tiden trekker inn sammenhenger, selv om det kanskje ikke er helt samsvarende historier....

Og så bindersen, da!

Av alle ting jeg falt i staver over i dag, var BINDERSEN....!
Kanskje litt spesielt- i disse papirløse tider. Men jeg må med skam innrømme at jeg har levd i den villfarenhet at jeg trodde bindersen var en norsk oppfinnelse. Men det var det ikke, nei. Det var bare så lett å få patent på den tiden....Og dette var det en elev som gjorde meg oppmerksom på for to uker siden. På denne linken finner du alle variantene. 

Man lærer så lenge man har elever.....

"Trudde du bindersen var norsk? (Her fra Norsk attraksjon)"

Sannhetens time, med tenna i muffinsen

På en dag som som den i går, da det hellige moderskap ble hedret og jeg satt og gompet i meg en rosa muffins mens jeg studerte tilbakebetalingsplanen min fra Lånekassen…da spurte jeg meg selv: Når var det jeg ble voksen? For jeg er da definitivt voksen her og nå som jeg sitter og ser ansvarsfullt og målbevisst på år og dager som ligger foran meg av beløp som skal sendes inn til Staten? Og det er jo voksent å ikke orke å spise hele det rosa vidunderet fordi det rett og slett var for søtt? Det er mange små signal som forteller meg at jeg gjør voksne ting. Som å la ungene spise resten av isen i boksen….jeg kan jo strengt tatt klare meg uten. Eller å huske å bytte vann på tulipanene, klippe dem litt underveis i blomstringstiden så de holder seg lenger. Syns det er fint å bli voksen, jeg. Nå vet jeg foresten når jeg ble skikkelig voksen….

Da jeg ble mor.

Ved veis ende i en lesetripp

siste siden på "Dronningofferet.". ..

Og jeg vil gjerne takke deg, Hanne-Vibeke Holst, for en fascinerende og spennende reise i Danmarks politiske irrganger.  I dag leste jeg siste siden........med sorg og beundring i hjertet. Ikke hvem som helst som kan bli politiker. Ikke hvem som helst som kan skrive om det heller.

Kronprinsessen

Kongemordet

Dronningofferet

...................                                               ..........For en svir!

Magi under vann

Kunstneren Jason de Caires Taylor har skapt noe helt......utrolig. Drowning beautiful er et kunstprosjekt som jeg først leste om på denne bloggen, en venninne av meg delte dette på facebook. Skultpurene blir plassert under vann, og står der -i havets verden.....og blir som havbunnen til slutt. Skultpturene er plassert i undervannsmuseet i Mexico.

..............ta en museumstur under vann.....

"Det mest ekstreme jeg har gjort hitttil"

Nå er den her, filmen Black Swan. Denne filmen kan jeg ikke gå glipp av. PÅ Filmbonanza i kveld var det intervju med Nathalie Portman, og jeg er dønn imponert. Hun har trent 5 (fem) timer om dagen i ett år for å bli en ballerina, de var ikke sikre på om hun kunne få rollen, men hun satset alt på å bli dyktig nok. "Det mest ekstreme jeg har gjort", sier hun. Jeg blir stum. Oj. Ingrid Lorenzen- vår dansediva her i Norge, var med programlederen og så filmen. Utrolig gøy og fascinerende å høre på henne. Hun var helt gira! Fantastisk inspirerende å se inspirerte mennesker på TV. Det er en fin-fin måte å bruke det mediet på. Hun har selv danset Svanesjøen, og kjente det i hele kroppen da hun så filmen. Hun og programlederen var alene i salen og så den, og underveis i filmen måtte hun rett og slett danse litt....Skulle gjerne vært publikum sammen med henne, da...

Ingrid Lorenzten
"HOLD ME CLOSER; TINY DANCER." HER ER ORIGINALEN
..............




OG HER ER DEN NYE OG HIPPE ....!
................