Sannhetens time, med tenna i muffinsen

På en dag som som den i går, da det hellige moderskap ble hedret og jeg satt og gompet i meg en rosa muffins mens jeg studerte tilbakebetalingsplanen min fra Lånekassen…da spurte jeg meg selv: Når var det jeg ble voksen? For jeg er da definitivt voksen her og nå som jeg sitter og ser ansvarsfullt og målbevisst på år og dager som ligger foran meg av beløp som skal sendes inn til Staten? Og det er jo voksent å ikke orke å spise hele det rosa vidunderet fordi det rett og slett var for søtt? Det er mange små signal som forteller meg at jeg gjør voksne ting. Som å la ungene spise resten av isen i boksen….jeg kan jo strengt tatt klare meg uten. Eller å huske å bytte vann på tulipanene, klippe dem litt underveis i blomstringstiden så de holder seg lenger. Syns det er fint å bli voksen, jeg. Nå vet jeg foresten når jeg ble skikkelig voksen….

Da jeg ble mor.