mnem av Simon Stranger

Denne boken ligner ikke på noe jeg har lest før. Fascinerende og overraskende hele veien. Først et barndomsminne: Noen ganger opp igjennom oppveksten når jeg lå og skulle sove oppstod det en fremmedgjøringsfølelse inni meg som jeg kalte "raritetsfølelse". En følelse av at du blir så liten at du forsvinner helt på puta, blir en liten prikk i universet. At det er helt rart at du ligger akkurat der, og at verden rundt blir stor, altoppslukende og mektig. Denne følelsen har en sjelden gang oppsøkt meg i voksen alder også. Mnem gir meg også litt den raritetsfølelsen av at verden er så stor, øyeblikkene kommer og forsvinner hele tiden og historien går sin gang. Og alt henger sammen. Det er en virvelvind av en bok der du blir kastet inn i en malstrøm av historier, situasjoner, fakta, fotnoter, appendix og avledninger. Og hele tiden en fascinasjon av hvor mye som skjer samtidig og hele tiden og stadig går over i en ny form. Som blodomløpet vårt:

"Der stanser du et øyeblikk, lukker øynene og trekker pusten, og i løpet av de tre sekundene du står med øynene lukket, dør over seks millioner røde blodlegemer på veien gjennom blodårene dine, og like mange nye blir til. Døde hudceller faller fra huden din og ned mot gresset. Enzymer utskilles. Proteiner og fett skilles fra hverandre. Muskler bygges opp, og et vell av elektroniske signaler sendes gjennom kroppen og setter i gang oppgaver du ikke vet om, i en verden som er for liten for dine øyne, mens du åpner øynene og begynner å gå mot en av gatene du ennå ikke har vært i. Åttergaten."

Fra hjemmsiden til Stranger

Slike refleksjoner er det hele veien. 

Hovedpersonen Peter ble født i Mnem men foreldrene flyttet derfra da han fortsatt var liten. Nå har han fått en henvendelse fra en viss Oliver som vil han skal skrive historien til byen. Denne byen som ble bygd opp av fem idelaistiske sjeler som ønsket å bygge Drømmebyen (husker dere Wam og Wennerøds Drømmeslottet?) En utopi, rett og slett. Peters foreldre var en del av dette, men har aldri snakket om den tiden. Det ligger mørke hemmeligheter under, Peter drar til Mnem- som nå er en helt vanlig by som alle andre byer. Det idealsamfunnet som en gang eksisterte er det ingen som vil snakke om, det er få som kan hjelpe ham med historien. Jo, Oliver. Men hvor er han? Og hvilken relasjon har han til Peter?

Underveis raser romanen i alle retninger, og jeg er bare rett og slett fascinert av hele opplegget. Med OL-åpningen i London friskt i minne assosierer jeg nettopp til slike spektakulære åpningsshow der vi som seere blir presentert for bilde på bilde i friskt tempo, der du bare må henge med så godt du kan. Men så stopper det opp, går i dybden og dveler. Det gjør også forfatteren her. Jeg har aldri før hatt en så sterk følelse av å lese et musikkstykke som når jeg har lest denne romanen. Det har noe med den stadig skiftningen av tempo, rytme, det raske som går over til det stille og rolige. Byen Mnem blir presentert ved at hvert kapittel beskriver en gate. Her et utdrag fra "Femmergaten." 

"I krysset ved hjørnet av Femmergaten og Sirkelto står en kvinne med sykkel og venter på grønt lys. Hun har rød singlet, skjørt og sandaler, og venter utålmodig, med de ene foten mot asfalten og blikket vendt opp mot trafikklyset. Elleve meter under henne ligger skjelettet av en kvinne som døde for 32 482 år siden. Kvinne hadde søkt ly for et uventet uvær da hun ble funnet av en rivaliserende stamme, som drepte henne med stokker og steiner, men sparte barnet, en atten måneder gammel jente. Jenta vokste opp hos den nye stammen og fikk elleve barn før hun til slutt døde i barsel som tjueseksåring. Disse barna er igjen opphavet til over 300 milioner mennesker kloden over. En av dem er Peter. En annen er kvinnen med sykkelen." (s 298)

Illustrasjon i boka

Her er noe av grunnkonseptet i romanen som stadig går igjen…Refleksjonene og beskrivelsene rundt hvordan alt henger sammen med det som var før og det som skjer akkurat nå, hvordan noe i fortiden fører til der vi er nå. Årsaksammenhengene. Det forubestemte. Hvordan tilfeldige handlinger har avgjørende virkning på det som kommer etterpå. Og hvor komplekst og villt alt egentlig er også…Det er ikke bare historien om Mnem vi får. Vi får også historien om de tolv tallerknene med piletremønster som ligger i en brukthandel i nummer 47- som en gang hadde vært knust, men som før det igjen ble fraktet over kanalen til Frankrike rundt 1789. Og vi får lese den fiktive dagboken til et konsertflygel. Og historien om Josef og Marie som begge overlever fangeleiren under krigen. Og historien om verdenshistoriens første børskrakk, tulipanhandelen i Nederland i 1637-! Og et langt kapittel om den epidemiske sovesyken Encephalitis lethargica. Og mye mer. Og som ikke det er nok så har forfatteren i tillegg lagt inn noen forslag til anmeldelser bak i boka. Et litt arti apropos i disse bokbloggdebatt-tider. hehe. Og ja, Anne Grete Preus har rett: "Jeg er en by med hundrevis av gater. Og skal jeg være ærlig kjenner jeg bare noen av dem." For kanskje noe av grunntanken i romanen er at byen er bildet på mennesket. Jeg takker Bjørg Myhre Ims i bloggen Mellom linjene for tipset om Simon Stranger, og er veldig enig med henne: Dette er en bok alle bør lese. Og nå står "Verdensredderne" for tur! Av samme forfatter:)