Dramatisk overskrift, kanskje. Ikke så veldig. Det er bare meg igjen. Som lister meg inn og ut av dørene på sin egen blogg. Jeg lusker litt rundt, rydder litt i hylla, retter på putene i sofaen. Ser på gamle innlegg. Hva vil jeg her inne? Det er ikke slik at jeg vil lukke og låse her for alltid. Er bare det at jeg må begynne å sette meg ned litt her og la ting få bli til igjen, uten de store ambisjonene. Min viktigste inspirasjonskilde er lesingen. Det er det jeg vil gjøre mer av, alltid. Jeg tenker som så at det også er mye annet som inspirerer meg, at det er mye som er flyktig og som bare suser forbi i hodet på meg på slike dager og egentlig hele tiden. At det kanskje er på tide å bruke bloggen mer som et skriveverksted igjen.
Grunnen til tittelen "Ses vi i morgen" er rett og slett fordi jeg leser boken til
Tore Renberg "Vi sees i morgen". Det er så utrolig deilig å bli hekta på en bok igjen. Begynte på den i går og er snart halvlest. En mørk understrøm hele tiden av alt som kommer til å gå galt. Drivende godt fortalt. Og så lurer jeg jo på om jeg kommer tilbake hit litt oftere. Håper det. Håper vi ses.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar