Mine barn er bergensere og sier "sjino" i steden for "kjino". Som norsklærer er jeg smertelig klar over at det kan bli mange kleine dobbeltydinger når de to lydene blir så like. En av fedrene i en av klassene mine har en fin kommentar til sin jente for å prøve å bevisstgjøre henne på uttalen. Når hun spør om de kan gå på kino(sjino) så svarer han: "Nei, vi ska`kje på ski no!" Den adopterte jeg.
Barna mine er oppriktig opptatt av prøve å si "kino" på riktige måten, og jeg har gitt dem en øvelse. Tenk på cappucino-! Og tiåringen visker cappu...........og sier cino!
Og det funker!!
Skål for den!
.jpg)
Ha ha ha! Ja, omveier kan være lange, men godt det funker, hvertfall! Ha en fin kveld:-)
SvarSlettJa, det er jo litt rart at det er lettere å få frem den "riktige" lyden ved å si et langre ord...!
SvarSlett