Min tur til å "KNAUSE"

Vel, vel. Knause og knause. Jeg leste Min Kamp1 da det stod på som verst med Karl Ove, og lot det bli med det. Nå har det roet seg såpass at jeg kan komme med mitt lille kuriøse innlegg. Fra loftet, bokstavelig talt. Det ble skrevet mye om det intervjuet som Knausgård var med å gjøre med Hauge den gang i 1990. Jeg husker det veldig godt, for det var det som fikk øynene mine opp for Hauge. Jeg kjøpte bladet TAL (Utgitt av Studentmllaget i Bergen) av en venn som jobbet i redaksjonen. 

1. side av intervjuet

Knausgård skriver selv i Min Kamp, s Side 330-336:

(...) Kanskje du kan stille deg foran vinduet der, sa Asbjørn, lyset det ser fint ut. Så kan vi ta noen bilder. Hauge så opp på ham, med den grå luggen hengende ned i pannen. Her skal faen ikkje takast noko bilete, sa han. Neivel, sa Asbjørn. Unnskyld så mye. (...).

Bildene var fine, særlig det over. Den roen som omgir mannen, til tross for alt ”bråket” av tekniske duppeditter og ivrige skribenter rundt han. Og i 2011 står vel vi som et tredje nivå og smiler over det tekniske utstyret den gang…

Jeg likte intervjuet så godt at jeg tok vare på bladet. Tok det frem i ny og ne, og satte det tilbake i boksen sin. Så stod det der i mange år, til jeg ryddet på loftet i fjor sommer. Så her kom det – endelig. Og ser der hva Karl Ove Knausgård kaller seg selv?

Siste side av intervjuet

Husk at dere kan klikke på bildet så får dere større tekst og bilde ved å zoome. PÅ oppfordring scanner jeg gjerne hele intervjuet og legger det inn her. Det er ....kjempefint!


Jeg tror jeg gjør det uansett, når jeg tenker meg om. 
GÅ INN HER OG LES. KOS DERE!
OG......god 17. mai til alle!

Litt diva

se inn på denne siden: snellaogpetronella.no

Denne ringen fikk jeg av mine fine venninner i anledning av at vi hadde konfirmasjon forrige helg. Ikke nok med at de hjalp til på kjøkkenet med serveringen, de hadde også overskudd til å tenke på meg!?!? ”Du må jo også ha en gave- en moregave!” Og jeg smiler litt hver gang jeg tar den på meg. Elleveåringen har allerede begynt å mase om å låne den: 

”Du sier jo at jeg er litt sånn diva-aktig av og til, mamma!”

Hva passer vel bedre enn å komme med et aldri så lite divasitat av Bette Midler:

"Sørg for at livet ditt er svært underholdende. 

Du trenger ikke være vakker, rik eller smart-

bare veldig entusiastisk." 

To av helgens divaer

Å summe seg over karsestengelens ustoppelige vekst…

 Min søster var fadder for helgens konfirmant. Han er også sønnen her i huset. I sin tale poengterte hun noe interessant om det å ha konfirmasjon. At det kanskje var vel så viktig for oss voksne å ha denne markeringen, at vi også trenger å møtes- for å summe oss litt  over disse ”karsestenglene” som vokser til- i en rasende fart. Jeg har vært ute i hagen i dag og tatt bilde av kjempekonvallene, de har strukket seg enormt fort i denne sommervarmen som har vært, og jeg har nesten kunnet måle de centimeter for centimer fra dag til dag. 

 I en periode føltes det også sånn med han på fjorten her i huset. Men selv om han nå er så vidt høyere enn sin far er det viktig å huske på at han….han er jo ikke voksen ennå!!! Han kommer fortsatt til å minne oss på at han ikke ønsker seg kjefting- men klemmer. Så det så.

Og her: Det kuleste konfirmasjonskortet-! 

Håndlaget av naboen;)

Varast i garden (På egen oppfordring)

De som har lest dette innlegget mitt skjønner hva dette er!

Et vindu på gløtt

Vinduet inn til bloggen min er ikke lukket for godt. Men når alt annet enn blogging har vært i fokus siste uken lurer jeg litt på hvordan jeg skal komme inn på sporet igjenn... Hvorfor begynte jeg med dette, hvor går veien videre? Regner med at jeg snart er på bloggesporet igjen, inntil da..........
                                   nyt et vindpust
                                     en tanke som seiler forbi
                                        som kanskje blir ett ord, en tekst
                                                eller bare forblir en tanke.

She

I dag er jeg bare akkkurat DER.
Notting Hill vil uansett ALLTID være en av mine favorittfilmer.

Fra Rådhusplassen til Haugesund

En av de fine tingene med at påsken var så sent i år var at vi kunne ta med oss egg på tur og ha blomster "på bordet" samtidig. For de som ennå ikke vet hvordan vi får gule egg....De kokes sammen med løkskall! ;) Og ingen påske uten brettspill, i år var monopol i vinden, Norgesmonopolet.  Han jeg er gift med (han er fra Haugesund) syns jo det er gøy at Haugesund er den gjeveste byen her (Originalen: Rådhusplassen). Bergenserne var for trege til å stemme, så de kom bare til Ullevål Hagebynivået. Jeg tror mange av oss har en Monopolhistorie å fortelle om fra barndommen. Lykken den gang man klarte å få alle i en farge, eller spenningen når man stod på et sted som var kjempedyrt.....og håpet at det ikke ble oppdaget. Men jeg tror aldri jeg har spilt monopol ved siden av en så stor bolle med popcorn før.