Spis frosken!

Legg til bildetekst

Dette er innledningen på filmen:

"If the first thing you do when you wake up each morning is eat a live frog- Nothing worse can happen for the rest of the day..."

Det er ikke noe som er så utmattende som en oppgave som henger over deg som du ikke får gjort....Se denne filmen, så vil du skjønne at du kan gjøre noe med det.... 

Takk til Innbokskontroll som delte den med oss på facebook.

Se filmen HER............og froskene vil leve utrygt også hos deg.

.......................Og jeg som trodde frosker bare skulle kysses........!

GODT NYTT ÅR!!

Litt romjulsmoro

Plutselig tilbake. Over nyttår!

Juleklem

Solsnufest

og julefred.

Alt godt

En brikke i allmenndannelsen

Jeg har skrevet om dette før, om slike lykkestunder av noen filmopplevelser der du føler at du har satt inn en brikke i det store puslespillet som foreksempel kan kalles den store allmenndannelsen. I juleferielykkerus lå jeg og tiåringen i sofaen i går og snublet over nrk3 og The Karate Kid. Den originale, fra 1984. Vi ble hekta. Jeg har jo rett og slett ikke fått med meg denne heller fra min egen ungdomstid. Og jeg kjente mohair-genseren kile meg under haka og pannebåndet stramme rundt pannebrasken igjen. Jeg har veldig lett for å leve meg inn i filmer som er klassisk bygd opp etter den gode gamle forteller-lesten. Og 14-åringen måtte til slutt rive seg løs fra Youtube og Facebook og satte seg godt til rette sammen med oss. Han har drevet med Taekwondo i flere år (har dessverre sluttet nå) så dette var kjent stoff. The Karate Kid er filmen om David og Goliat, om det å finne sin indre styrke, sin utholdenhet og tro. Og at alt ikke handler om rå kraft, men det å være til stede og skape den fulle konsentrasjon. Tiåringen konkluderte med denne replikken etterpå: ”Vi visste jo at han ville vinne, men det var veldig spennende å se på kampen for det!”

...Tenk at han lille spjælingen Daniel LaRusso klarte å slå de muskelbuntene av noen slåss-kjemper. God start på juleferien.

"Uden hinanden er vi ingenting...."

Min dag
En herlig dag. Tiåringen og jeg slo leir i sofaen med nrk-Super og servering av te i splitter ny tekanne- i formiddagstimene. For det ønsket jeg meg til dagen min i dag. Og her kommer noen tilståelser. Vi skal ikke ha juletre i år og jeg kommer ikke til å bake julekaker. Men jul blir det lell. Vi får det fint, det er jeg sikker på. Pynting skal det bli, både engler og nisser skal få lufte seg. Det var tiåringen sitt forslag, hun mente vi ikke trengte juletre, siden vi hverken skal være hjemme på julaften eller nyttårsaften. Og julekaker liker ingen her i huset.

Fred i sjelen. Virkelig.
Og så fant jeg originalmelodien til Pakten som går på NRKsuper for tiden. Jeg og tiåringen er som vanlig hekta på dansk og gode fortellinger... Bare så synd den er dubbet til norsk på nrk. Vi får spille denne versjonen innimellom, så vi får vår deilige dose dansk.
Enda mer fred i sjelen.

"Uden hinanden er vi ingenting...."

I utkanten

Å befinne seg i Utkanten

Der radiusen er stor.

Der du er nær grensen,

til det ukjente. Det uopplevde.

Nær grensen til

alle mulighetene...

Der får du del i

det store perspektivet.

Det som strekker seg

fra sentrum, langt ut,

til den ytterste horisont.

Perspektivet som forløser,

som virvler i gang

På stø grunn i fortiden

med mål i fremtiden.

Kristin Sandberg Arnesen

Hæ? Er dette snart 2000 år siden?

De grundige romerne

”Vi arbejdede hårdt, men hver gang vi begyndte at fungere, blev nye planer om omorganisering iværksat. Jeg lærte mig senere i livet, at vi er tilbøjelige til at møde enhver ny situation gennem omorganisering. Og jeg lærte også, hvilken vidunderlig metode dette er til at skabe illusion om fremgang, mens det i virkeligheden forårsager kaos, inneffektivisering, demoralisering”.

(Cajus Petronius, romersk embedsmand under kejser Nero, død år 66 e. Kr. (!))

Rimelig fantastisk at dette er skrevet for nesten 2000 år siden. En trøst for de som jobber i NAV, kanskje....At intet er nytt under solen. Litt det samme som å lese hva Sokrates sa om ungdommen...

Julesjau i dukkehuset

Hvor skal jeg bo...? Kanskje første etasje er noe for meg? Nei, andre etasje er bedre. Mer oversikt der. Men jeg må nok ned på gulvet for å få kos. Det er så gøy med hun på 10 her i huset. Det er hun som finner på det som er gøy, som jeg kan være med på.

 Og se så fint det ble. Det er jo klart til jul! Ellers - i det store huset- er det mye igjen, godt det er noen som tar ansvar!

Verre en teskjekjerringa?

via

Det var slik hun hadde det, teskjekjerringa. Ble plutselig så ørende liten når oppgavene ble for store og for mange. Jeg har det ikke slik akkurat nå, men jeg våger å påstå at hun i filmen nedenfor har det verre enn hun som ble så lita som ei teskje. Det er verdens minste "stop-motion animation character", laget med en nokia ettellerannet. Snurr film og ta det lugnt;)

Adventsbilde til forteller-Eirin

Fotograf: Marie Zucker

I dag benytter jeg anledningen til å overbringe et bilde og en takk til en fantastisk flink og grundig blogger. Da jeg fant dette bildet tenkte jeg at dette passet perfekt til Forteller-Eirin! Hver dag i adventstiden tar hun utgangspunkt i  "tallet for dagen". Det er virkelig så givende og spennende å følge med på dette, Eirin! Hurra for deg! - og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Rosablogger? Jeg?

I dag så..

Ganske spent på fortsettelsen

via

I går satte vi oss ned, alle fire. Med seks lapper hver. På de skrev vi ulike ting/oppdrag vi hadde lyst å gjøre sammen i adventstiden. En lapp for hver dag, en ting vi skal gjøre sammen. Hemmelig for de andre, selvsagt. Vi stokket lappene godt sammen og trakk den første i dag:

"Dra på lagunen og kjøpe masse klær og leker."

Hææææ? Den går jo ikke! Tiåringen måtte motvillig innrømme at OK, den var vel litt ”overkill”. I løpet av adventstiden må hun lage en ny lapp. Vi trakk en ny.

"Vaske/rydde bil (hvis det er plussgrader)"

Hæææææææææ?? Enda mer hæ enn forrige lapp, faktisk. Og da var det far i huset som motvillig måtte innrømme eierskap til den ideen. Som selvsagt er helt urealistisk- og rimelig kjeedeliiiiiiiiiiiii!  Jeg må si jeg er spent på fortsettelsen av denne kalenderen. Virkelig. Vi trakk ikke flere lapper i dag.

Jeg har en hemmelig plan om å lese høyt i denne boken- for alle. 

Stjerna over Bergen av Helga Gunerius Eriksen 

Fikk den av en klok og fin dame i sommer som også skriver barne/ungdomsbøker. Jeg har virkelig en drøm om at vi kan sitte sammen rundt bordet og lese høyt- litt hver dag. Kanskje jeg blir nødt for å frembringe bestikkelser. Løse-rebusen-og-finne-snope-sjokolade-skatten-opplegg? Men klarer jeg dette hver dag, da??

Ja, jeg er virkelig spent på fortsettelsen.

via

You´re frozen when your heart´s not open

Jeg har aldri vært svoren og ihuga Madonna-fan.
Men jeg husker godt da jeg så denne videoen første gangen.
Jeg ble jeg imponert. Bergtatt.

rampete rompestreker

De har konkurrert seg imellom, bror og søster, om hvem som klarte å tegne beste rompen. (tiåringen sin øverst, trettenåringen sine nederst) Jeg er imponert og begeistret og den barnsligste av alle når det kommer til dette temaet. Men norsklæreren i meg er bekymret. De kunne da ha skrevet ordet riktig??

ett lys i dag

og en film for kvelden. Harry Potter 1. Med tiåringen. 

Å....Harry....alt du skal igjennom..

Så ung du var den gang-!

I dag såg eg

I dag såg eg

tvo månar,

ein ny

og ein gamal.

Eg har stor tru på nymånen,

Men det er vel den gamle.

(Frå Dropar i austavind)

Borgen + meg= sant

Luksus.
Å komme hjem og sette seg foran mac`en å se 7. episode av Borgen på NRK nett-TV. Fordi jeg ikke fikk sett den i går. Endelig en serie jeg har blitt hekta på igjen. Danskene får det til - nok en gang. Og de herjer med hverandre i denne serien-pressen og politikerne. Storpolitikk, korridorintriger, lojalitet, svik, allianser....sjansespill. Og jada, romantikk også. Denne serien har da alt? Hvertfall dersom du interesser deg "en lille smule" (utt. "smole") for politikk. Og så snakker danskene så kult , det er jo simpelten det beste.

"This is a boys world"- VOL 2

via

Andre bok ut:

The curious incident of the dog in the night-time

av Mark Haddon

Denne boken har stått i hylla på lærerrommet, og en kollega av meg har stadig minnet oss på at “denne MÅ dere bare lese! Fantastisk. Her får man innblikk i autisme." Og så leste jeg den, og nå står jeg også ved hylla og sier det samme. Så det så. Vi mennesker er like rare og underlige, alle sammen. Men vi er skrudd sammen på ulikt vis. Christopher John Francis Boone som er hovedpersonen og fortelleren i historien kan alt om matematikk, men mennesker forstår han seg ikke så godt på. Han er autist og går på spesialskole. Historien begynner med at naboens hund er drept, og dette mysteriet vil Christopher løse. Sherlock Holmes er hans store ideal og etterforskingen fører han til både nye og sjokkerende oppklaringer- og får han til å overskride barrierer i seg selv. Alt blir sett og fortolket gjennom Christopher sitt blikk og hans meget utviklede sans for detaljer. Snodig, fascinerende og suggerende. Og en ekstra opplevelse for meg var det å høre den lest på lydbok av en gutt. Lærere, foreldre, ja, egentlig alle som har med barn/ungdom å gjøre…..les denne boka. Det er et møte med en litt annen verden enn den vi tar for gitt. Mange av oss tar hverdagen som den er som en selvsagt og enkel ting. Det er ikke slik for alle. Virkelig ikke. Og til deg, Christopher John Francis Boone må jeg bare få sagt: Respect! Hatten av for deg!

Fredagsfilosofi over kjøttbollene

via

Tiåringen (hun): “Det går ikke an å bare sitte og gjøre ingenting…!”

Trettenåringen (han): “Jo…? Det gjør det vel-!"

Hun: “Man sitter. Da gjør man noe."

Han: "åååå, nei, men man gjør jo ikke noe."

Hun: "Og tenker gjør man- uansett om man ikke gjør noen ting.

Det går jo ikke an å la være å tenke. Det er jo umulig."

Han: "Fotballspillere tenker ikke når de plutselig bare skyter et skudd. Da bare gjør de det."

Herlig. Ofte er det slike stunder, og jeg tenker at jeg skulle skrevet det ned. I kveld gjorde jeg det. Lars Lillo kunne sikkert ha laget en fin melodi rundt det temaet der. 

Nyt stille stunder og gode samtaler i helgen.

"This is a boys world"- VOL 1

Fra filmen Holes

Jeg har lest tre bøker samtidig. Det er ikke å anbefale. Derimot er bøkene å anbefale. Jeg har hatt et “få-engelsk-mer -under-huden”-prosjekt med meg selv, derfor har jeg lest de på engelsk. To av bøkene har jeg delvis hørt på lydbok (gøy!) En annen ting de har har hatt til felles er at de har handlet om gutter og oppvekst. Det gjorde det berikende og interessant, og lettet litt på frustrasjonen over å lese de samtidig.  Her er bøkene:

Boy av Roald Dahl 

The curious incident of the dog in the night-time av Mark Haddon

Holes av Louis Sachar

Første bok ut:

HOLES av Louis Sachar

Stanley kommer fra en familie som har blitt forfulgt av uflaks i flere generasjoner. Ikke underlig da at han feilaktig blir dømt for tyveri og sendes til Camp Green Lake på “forbedringsanstalt”. Leiren ligger midt ute i en ørken der det kryr av giftige firfirsler og solen brenner fra en skyfri himmel hele dagen. Det sies at det ikke har regnet der på over hundre år, og guttene må stå opp halv fem om morgenen for å unngå den verste heten.  Jobben består av å grave hull etter hull, og de som driver leiren er tydelig oppsatt på å finne noe…Camp Green Lake har en gripende og noe bisarr forhistorie som vi etterhvert får innblikk i. Jeg var litt skeptisk i starten av boken og fryktet at det skulle bli en trist og håpløs skildring av hvor forferdelig unge gutter blir behandlet…..? Ja, det handler om unge gutter i en tøff hverdag,  men så tar det skikkelig av, jeg blir revet med i en skikkelig røverhistorie av en fortelling.  Stanley er suveren! Og ja, han opplever mye uflaks,  men lykken står den tapre bi. Gøy å lese den på engelsk, kan anbefales til 9.-10. Klassinger dersom de skal ha en valgfri roman på pensumet.  Kul bok, rett og slett!

Kutt ut sutlepraten!

Ja til gode ord på norsk! Nei til bullshit, ja til sutleprat. 
Jon Hellesnes får språkprisen 2010 for framifrå nynorsk i sakprosa, og han har blant annet funnet på ”sutleprat.” Sutleprat må bli det første ordet jeg presenterer for 9.klassingene når de skal ha et dypdykk i nynorsk og språkhistorie sammen med meg. Arbeidet med nynorsk i undervisningen gjør meg alltid ydmyk for det rike og gode arbeidet som er blitt gjort med norsk språk. Nynorskforkjempere har gjort mye for å bevare det enkle og kommunikative språket, det særnorske, kontante og handlingsrike. Og så får heller ungdommen rive seg i håret her i Bergen fordi de ikke finner hunkjønnet (stakkars....akkurat der syns jeg litt synd på dem)

Elisabeth Aasen og Jon Hellesnes, henholdsvis bokmål og nynorskpris 2010

Den hersens familien- igjen

Bildet hentet fra BT, lørdag 13.11.2010,
Skuespiller ved DNS, Ragnhild Gudbrandsen

Fortsettelsen om Familien – et farlig sted kom i papirformatet av  lørdags BT  denne helgen. I en artikkel blir høstens program på DNS gjennomgått. Den røde tråden er ”den hersens familien”, det dysfunksjonelle og de skjulte hemmelighetene i familiens innerste sirkel. Ulike fagpersoner og rollefigurer fra stykkene blir referert. Bjarte Hjelmeland (sjefen sjøl) mener vi ikke kommer forbi de samme mellommenneskelige forhold og problem som folk også før Shakespeare sin tid kom oppi ...Familieterapeut Liv Sæbø mener familiehemmelighetene fortsatt vil bestå.


 Hva som er skambelagt endres med tiden, men behovet for en fasade og vellykkethet (facebook og blogge-fasaden, kanskje...?) gir alltid grobunn for hemmeligheter. I historiene vi  liker å fortelle om oss selv vil vi ikke gi plass til rus, overgrep, psykisk sykdom, utroskap..... det stemmer ikke med den fortellingen vi har om familien,  mener hun. 

Den  ytre fortellingen om familien er den vi helst vil dele på facebook/twitter, i blogglandia og på jobb. Kan vi snakke om det som gjøre vondt i familien? Psykolog Frode Thuen refererer til Knausgård og forklarer den enorme reaksjonen han fikk på å ”blotte” familien sin med at familielivet jo alltid har vært anstendighetens siste skanse...Knausgård bryter denne barrieren. Vi snakker lettere om psykiske problemer enn om det indre familielivet. Det inkluderer flere enn oss selv, så det er naturlig at vi har noen  barrierer. Vi er lojale.

illustrasjon: Ingri Egeberg

Thuen mener at vi liker å se mislykkede og håpløse familieforhold på film eller teater, vi kan distansere oss fra det, tenke at ”takk og lov, så ille har da ikke vi det...!” Samtidig kan vi kjenne oss litt igjen, nikke og føle et viss ubehag. Vi kan lære noe, vi ser at vi også kan fortie, vi kan havne i de frykteligste situasjoner dersom vi slutter å snakke om det som også er vanskelig....Så drar vi hjem og har fått en anelse sterkere ryggrad, en anelse sterkere vilje til åpenhet. 

Repertoaret til Den Nationale Scene i Bergen denne høsten:

"Min familie" av Tracy Lett

"Blodig alvor" av Yasmina Reza

 "Lang dags ferd mot natt" av Eugene O`Neills (Riksteatret sin versjon, med bl.a. Liv Ullman)

"Tilbaketoget fra Moskva" av William Nicholson

"La Cauge aux Folles" av Poiret/Herman/Fierstein

via
annen illustrasjon

Familien- et farlig sted

via

Jeg går veldig mye for tiden, kjører minst mulig bil. Og når jeg går hører jeg mye på radioprogram på Ipoden min som jeg har tatt opp som Podcast. En av mine favorittprogram er ”På livet laust”. I dag gikk det kaldt nedover ryggen på meg mens jeg gikk hjemover- da hørte jeg Hilde Sophie Plau fortelle om sin barndom....Så motsetninsfylt, så sammensatt av både skrekk og kjærlighet..Å bli slått som barn, kastet vegg i mellom....av sin egen mor?!?! Og samtidig være helt forgapt i henne- beundre og elske henne. Jeg mister litt ord.

Jeg holder tiåringen ekstra godt i armkroken i kveld. ...Og kanskje orker jeg å lese boken en gang.

Her er podcasten- og under står det litt om programmet. Det er egentlig ikke et program å kose seg med" på fredagskvelden.... men en annen gang- når du er klar for det. 

På slutten av intervjuet sier hun:

"Familien er et farlig sted- og barndommen skal du ha litt flaks for å overleve."

Familien - et farlig sted

ReleasedOct 26, 2010

Masse kjærlighet. Masse latter. Men også mye skrekk, og en del vold. Slik var Hilde Sophie Plaus barndom i en vanlig, uvanlig norsk familie i etterkrigsåra. Ved Kristin Moksnes.

Er festen over...?

Noen nekter å innse at festen er over....Men de tar seg i grunnen godt ut i litt kjølig utgave også. Naturen selv har "fotoshoppet" litt her...

A person is a fool to become a writer

via

 

Jeg er snart ferdig med å lese Boy av Roald Dahl. Sterk lesning. Opprørende, men også oppløftende. Fordi han skriver om oppveksten sin med humor også, ikke bare med trist og forstemmende sosialrealisme. Det å vokse opp er ingen spøk. Å bli forfatter er heller ikke for pyser. På slutten av boken skriver han om det…. å være forfatter. Til skrekk og advarsel for de av oss som vurderer det....og kanskje en bekreftelse for de som er det.....?

“The life of a writer is absolute hell compared with the life of a businessman. The writer has to force himself to work. He has to make his own hours and if he doesn´t go to his desk at all there is nobody to scold him. If he is a writer of fiction he lives  in a world of fear. Each new day demands new ideas and he can never be sure whether he is going to come up with them or not.

….The writer walks out of his workroom in a daze. He wants a drink. He needs it. It happens to be a fact that nearly every writer of fiction in the world drinks more whisky than is good for him. He does it to give himself faith, hope and courage. A person is a fool to become a writer. His only compensation is absolute freedom. He has no master except his own soul, and that, I am sure, is why he does it.”

Vi er herved advart.

Bokbloggere møtes i Bok i P2

Bok i P2 akkurat nå om et par strakser....skal bokbloggerne snakke sammen. Spennende.

gøyere gøyest

Slitsom dag på jobb? Stillestående, mye arbeid foran skjermen....Det går an å ta en pause med litt fingerdans. Gøy, gøyere gøyest!

A candle in the wind

........
Marilyn Monroe.....

Flere sjeldne bilder av kjente personer finner du her.

Ta en Esperanza

"Før Esperanza Spalding entret scenen coolet hun ned med et glass vin under de ærverdige søylene
 i Logen Teater."  Foto: Thor Høvik

Dette bildet så jeg i papirutgaven av BT i dag...Supershot av superWunderkind Esperanza Spalding. Bildet er tatt på Logen Teater før hun skal holde konsert. Bildet gir ro og appellerer til den stille tanketomme timen, da alt bare kan flyte stille forbi...Før det braker løs igjen.

Hun er en av favorittartistene til Obama også. Han heier jeg fortsatt på- og håper det går bedre over there når de får mere tid på seg. TING TAR TID.....det håper jeg amerikanerne også vet.....

Ta en "Esperanza" i kveld. God helg;)

Natt på museet

På søndag feiret vi halloween på Bergen museum. Lykke. Grøss og fryd. Og jeg er imponert over museumsfolkene som turte å la folk vasse rundt med lommelykter i tussmørke, blandt gamle gjenstander av alle slag... En opplevelse i seg selv å få famle seg frem og rundt forbi ... lyse seg frem mellom minner fra fortiden. Så skjedde det fatale....

Jeg hadde ikke batteri igjen på kameraet. Jeg måtte passere alle de stilige og spennende fotomotivene uten å kunne ta bilde av dem. Hulk. Men jeg fikk noen bilder av hieroglyfene oppe i de egyptiske samlingene. Og der kunne jeg med grøssende fryd fortelle tiåringen og hennes venninne at her hadde faktisk ting flyttet seg uten at det hadde vært folk der! (les mer her...) Og sammen lyste vi ned på mumien som lå der i glassmonteret. Grøss er deilig.

Laleh Big City Love

Laleh på øret, strikketøy i hendene. November er fint, det.