She

I dag er jeg bare akkkurat DER.
Notting Hill vil uansett ALLTID være en av mine favorittfilmer.

Fra Rådhusplassen til Haugesund

En av de fine tingene med at påsken var så sent i år var at vi kunne ta med oss egg på tur og ha blomster "på bordet" samtidig. For de som ennå ikke vet hvordan vi får gule egg....De kokes sammen med løkskall! ;) Og ingen påske uten brettspill, i år var monopol i vinden, Norgesmonopolet.  Han jeg er gift med (han er fra Haugesund) syns jo det er gøy at Haugesund er den gjeveste byen her (Originalen: Rådhusplassen). Bergenserne var for trege til å stemme, så de kom bare til Ullevål Hagebynivået. Jeg tror mange av oss har en Monopolhistorie å fortelle om fra barndommen. Lykken den gang man klarte å få alle i en farge, eller spenningen når man stod på et sted som var kjempedyrt.....og håpet at det ikke ble oppdaget. Men jeg tror aldri jeg har spilt monopol ved siden av en så stor bolle med popcorn før.

Bildelykke og storesøsteriver

Ny lillebror. Har blitt storesøster. Da klarer man å klatre opp for å se om han sover fortsatt. Bildelykke å se i gamle bilder egen barndom.
GOD PÅSKEVÅR- og nesten sommer......!
(Denne bloggposten er spesielt tilegnet Mammadamen- som snart skal bli mamma igjen;)

Påskeferien så langt: Husmorlykke

kilde

Det er litt rart, men når påskeferien satte inn for alvor i år gikk jeg helt bananas på kjøkkenet. Det skyldes kanskje at jeg har konfirmasjon om drøyt to uker. I den anledning skal jeg lage mat, og menyen må prøves ut på de her hjemme. Hver dag har det blitt servert en rett som den vordende konfirmant har smattet seg gjennom- og heldigvis akseptert. Å hengi seg til kjøkkenets oppdagelser er ganske fint så lenge jeg kan ta meg tid, kjenne etter, tenke meg om. Jeg tenker bra når jeg jobber på kjøkkenet. En rekreasjon i seg selv når selve Tiden har tatt på seg feriehatten og ligger stor og avslappet og sidelengs og kikker rolig ned på meg. "Dette ordner seg, serru," sier Tiden og nikker og smiler anerkjennende,  legger seg godt til rette på skyen av damp fra grytene som koker. Og jeg kutter hvitløk og chil, ruller tapaskjøttboller som stekes og pisker eggehvite til fromasj. Mat er glede. Lykken er tid.

Om å trylle med ord og få setninger til å stråle og blinke

Rett før dagen forsvinner i natten må jeg bare sitere "En dåre fri" som jeg ble ferdig med i dag. Den dagen i verden da Beate Grimsrud kunne fått nordisk råds litteraturpris.
Hovedpersonen Eli i boken får takkekort fra en "fan" som har lest en av bøkene hennes.

"Du kan trylle med ord. I boken din fant jeg de setningene jeg drømte om. De stråler og blinker. Takk for tankene jeg har fått. Ville bare meddele deg dette. Fortsett å leve!"

Takk for en gjennomgripende bok, Beate Grimsrud. Sterkt.
Jeg danser tango med tankene etter en slik leseropplevelse. Det finnes mange slags liv.

Superbokblogger Knirk har skrevet en superbra bokanmeldelse av boken her.

Smak og raushet

bildekilde

Denne filmen unte jeg meg et gjensyn med i helgen. ("Sjokolade" av Lasse Hallström) Nå en uke før påskeferien passer jo det perfekt. Definitivt en av filmene som alltid skal stå i hyllen vår, og som settes på ved plutselige abstinenser. Den minner meg om at det nødvendigvis ikke er mengden det kommer an på, men smaken..

Og så kommer jeg på en historie om en elskelig venninne. Da hun var liten delte hun og søskenbarna noen sjokoladebiter. De andre begynte å krangle om hvor mye den og den hadde tatt. Da utbrøt hun: "Men vi har jo alle den samme deilige smaken i munnen-!" Helt sant, hennes mor bekrefter historien den dag i dag. Det må være toppen av positivitet. Og noe å ha med seg i lomma neste gang det blir kamp og måling på millimetern.

Om dirigenter og oppdragelse

kilde

kilde

kilde

kilde

Ja, jeg er veldig fascinert av dirigenter. Fikk lyst å betrakte dem litt. Kunne lagt inn hundre bilder til. Men hva viss vi som foreldre ble tatt bilde av i situasjoner der vi ønsket å få kontroll over situasjonen? hihi. For ikke å snakke om oss lærere. En dirigent skal få frem det beste i musikerne. Det er vel vårt mål også, er det ikke?

"Touch wood"....og" Circles in a forest"

Denne videoen delte en venn av meg på fb. Jeg ble helt rørt av å se den, og så fikk lyst å løpe ut i skogen og fullføre en stor og misbrukt klisjé: Å omfavne et tre-!

Og så minnet videoen meg på at jeg måtte skrive om en bok jeg nettopp har lest ferdig:

CIRCLES IN A FOREST av Dalene Matthee

Handlingen utspiller seg i Sør Afrika rundt 1860-90-tallet. Saul Barnard er sønn av en tømmerhugger i de dype urskogene og blir oppdratt til å slite i sitt ansikts sved og frakte all slags tømmer av både vanlige og sjeldne tresorter til den store tømmerhandleren MacDonald i handelsbyen Knysna. MacDonald er den som egentlig tjener pengene, og de blir utnyttet på det groveste, blir underbetalt og står i bunnløs gjeld som de aldri vil klare å betale tilbake. Saul gjennomskuer dette og går sine egne veier. Han ser at skogen blir hensynsløst rasert av kommersielle krefter og at næringsgrunnlaget til de som alltid har levd i skogen kommer til å å bli ødelagt av den økende nedhuggingen. Elefantene blir skutt ned for fote, både pga støttennene deres og for å skape sikkerhet for både tømmerhuggere og gullgravere. Saul har en helt spesiell forbindelse til en av elefantene, Old Foot. På samme måte som han også har en sterk tilknytning til både trærne og hele livet i skogen. Boken beskriver sorgen og opprøret til Saul, fortvilelsen over hvordan natur og tilhørighet blir ødelagt av menneskets grådighet. Den minner oss på hva vi må ta vare på. Sånn sett en politisk korrekt bok, og det er jo bra innimellom? Men til syvende og sist er det en medrivende fortelling som du ønsker å vite slutten på.

her kan du lese mer om både forfatteren og boken.

Om filmen "Inception" og det å "binde knuter på øyeblikk..."

Jeg og min kjære innviet det nye filmrommet vårt i helgen med å se ”Inception”. Hjelpe og trøste, for en film!! Vi fikk den samme følelsen som da vi så Matrix sammen, fullstendig fascinert, oppslukt. Vi bare så på hverandre sånn: ”Jøss…!” Jeg ante ikke at det var dette filmen handlet om. Det å drømme blir liksom ikke det samme etter dette. Jeg har litt treg oppfattelsesevne på sånne logisk/matematiske ting, så jeg måtte gå noen runder med meg selv innimellom for å sjekke om jeg hang med. Det meste av det som skjedde i  filmen skjedde i drømmene til personene. Kan det bli noe spennende da, når ingenting egentlig er virkelig….? Du kan jo bare hoppe foran toget, så våkner du. Men så enkelt var det ikke, nei! Wow. Hjernen slo litt krøll, jeg ble rimelig svimmel av denne fremtidsfilmen. Slutten er irriterende åpen, det blir opp til oss å komme med svaret. Og da kjenner jeg litt av ubehaget som noen i filmen også kjente på...Var han tilbake i virkeligheten....eller var han i en ny drøm....? Jøje meg.

Jeg holder på å lese "En dåre fri" av Beate Grimsrud, og tenker som så at det kan søren meg ikke være lett å forholde seg til virkeligheten når den er på flere plan og når man har stemmer i hodet å forholde seg til. Jeg tenker som så at Eli i boken lever litt som i drømmene, med stadig parallelle virkeligheter, der hun må løpe litt til og fra. Bare hør på denne linjen fra boken:

”I bunnen av øyeblikket binder jeg en knute.”

bildekilde