Smil og betal

Er det noen sak å betale regninger når man har slike klyper å henge dem på-?

Keep dancing

Måk snøen

smil til naboen

betal regningene

dans på kjøkkengulvet

Ivar og kjærleiken

Nynorskens far

Ivar Aasen viet sitt liv til språket, til det nye norske språket. Men han valgte bort kjærligheten. Elevene blir alltid litt store i øynene når de får høre om Ivars store kjærlighet- som han savnet hele livet. Han visste hva ensomhet var. Diktet "Saknad" går rett hjem til ungdommen. 

Tapt kjærleik. Stort livsprosjekt. Einsemd. 

Det var godt han skapte et språk han kunne dikte med, et språk nær hjertet. 

SAKNAD

Av Ivar Aasen

   1. Eg veit so vel, det finst ein Skatt,

som vel eg hava maatte;

og ingen Mann det vilde skadt,

um eg den Skatten aatte.

Og fann eg den, var allting vel;

eg skulde vera rik og sæl.

Men aldri veit eg Grunnen,

der han skal verda funnen.

   2. Eg veit so vel, dei finst ein Stad,

kann henda nær ved Sida,

der vist eg skulde verda glad

og gløyma burt all Kvida.

Og kom eg der, so fekk eg naa

den Ting, som mest eg sakna maa.

Men det er heile Skaden:

eg finner aldri Staden.

   3. Eg veit so vel, det finst ein Barm

med same Kjensla inne,

med same Hug og same Harm

og same Von og Minne.

Og fann eg den, vardt alting rett,

og Livet skulde skrida lett.

Men det er verst aa minnast:

me skulle aldri finnast.

---

Frå Ivar Aasen: Symra. Tvo Tylfter med Visor og Rim. Tridje Utgaava. (Med Notar.) Kristiana. Forlagt av P T Mallings Boghandel. 1875. Side 20-21. Elektronisk utgåve ved Det Norske Samlaget/Nynorsk kultursentrum 2003.

Fint

En fin venninne
som har fine kopper
som får meg til å tenke på mine fine foreldre.
De første frokosttallerknene de kjøpte var fra denne serien
Husker veldig godt det litt rare mønsteret som barn.
Var det blomster eller piler?

Nå tror jeg de har et tefat igjen....

Fine kopper
fin prat
Fingrene er med i praten
-de forklarer!

Regnskogen puster lettet

Nei, sannelig om jeg vet......

boka blir med meg, hvertfall nå i kveld.

Har iPad kommet for å bli.....?

Regnskogene puster lettet- om ikke annet.

Vi vil alltid noe mer

videre, må videre.

Å skrive er å omgås andre

Språkrådet har så fine råd å gi. Her er noen:

Ha leseren i sikte:

Hvem skriver du for?

Tilpass ordvalget etter leseren.

Bruk konkrete og kjente ord der du kan.

Forklar fagord og andre vanskelige ord.

Ha saken i fokus:

Del teksten inn etter hovedpoengene.

Si én ting om gangen.

Bruk bindeordene bevisst. De viser sammenhengen i teksten.

Å skrive er å tenke. Når tanken fram? 


Ha øye for teksten:

Vær på vakt mot abstrakte formuleringer.

Prøv å omformulere dersom du ikke er fornøyd.

Smak på setningene. Les dem gjerne høyt.

Spør andre om gode språkråd og bruk eventuelt språkkonsulent. 


Ha skriveråd i bakhånd:

Del opp lange og innfløkte setninger.

Plasser gjerne verbet tidlig i setningen.

Bruk aktiv uttrykksmåte der det passer.

    Bruk oppdaterte ordbøker og andre veiledningsbøker. 

Beggin`crazy

Å lage spillelister på ipoden er utrolig gøy. Å gå hjem med spillelista på øret er 

enda gøyere. Da kan jeg gå lenger enn langt. I dag kom Madcon og "Beggin" først 

og så "Crazy" med Patzy Cline. Sprangene er store, men energien holder seg. 

Og plutselig får jeg morsomme bilder og ideèr i hodet mitt. Cabaretinnslag 

der begge låtene er med....?

Mors gode råd

Astrid, mi Astrid .........Lindgren

MORS GODE RÅD
Og ikkje putt

erter i nasen

mens eg er borte!

sa mor vår og gjekk

Det hadde vi aldri

tenkt på før, så

det gjorde vi

Marit Tusvik

......Og jeg koser meg med nynorsken sammen med bergensungdommen...(De som ikke har hokjønn i dialekten sin....!)  En vei til å få ungdommens hjerte til å banke  for nynorsken går gjennom latteren- og minner fra barndommen. Min søster fikk også en ert i nesen da vi var små, helt etter boka! Ei ert, den erta, fleire erter, dei ertene.

bildekilde

Det vi ikke vet

I dag havnet jeg i en bydel i Bergen jeg nesten aldri er i, og det førte meg rett inn et splitter nytt (OK; fire år gammelt, ca) bibliotek. Jeg så etter bøkene til Maria Parr, men de var utlånt....Er veldig utålmodig etter å få lest de for niåringen så da må jeg nok kjøpe dem i stedet. Jeg er halvveis inni "Min kamp" og "knauser" meg derfor gjennom min egen ungdom. Jeg følte plutselig et akutt behov for å lese en bok jeg ikke visste noe om, en bok som ingen hadde fortalt meg noe om på forhånd og som ikke er blitt diskutert på kryss og tvers.... bare ta en bok som tiltalte meg med en gang- av en eller annen grunn. Denne boken stod i utstillingshylla, den var så vakker. Og tittelen passet til meg: "Det vi ikke vet" (Originaltittel: Certainty) av Madeleine Thien. (har aldri hørt om henne før) Nå ligger den på bordet her hjemme. Boka sier selv: "En overveldene og intim fortelling om tap, krig og kjærlighet- og alt det vi ikke vet."

Verden henger ikke sammen

 bildet er fra en lykkelig barndom -min.

Ordene sitter fast i halsen
verden henger ikke sammen

Haiti
der et barn ble født i dag
"Men hvilken fremtid gir vi det her
-i virkeligheten på Haiti,"
spurte Børge Brende på nyhetene i dag.

Diktet "Paradis" er et vårdikt. Derfor kommer det i januar.

PARADIS

I denne våren, medan sola 

støar skuggene mot huset

går eg på det yrande fortauet

Skiferhellene syng mot asfalten:

høge barnerøyster vekkjer meg.

Blant kritstrekar står eg uvitande i paradis.

Kjartan Fløgstad (1977)

Pasjonert radiolytter som er lett å more

Jeg har fått en award fra Mammadamen, hun som tok så godt imot meg da jeg virret  rundt på nettet og var ny i bloggeverdnen her......
Syv ting om meg selv.........vil det si de syv dødssynder?
hehe, slik kan man også se det dersom man velger å se litt mørkt på det.
Jeg hiver meg uti det og skriver ned etter innfallsmetoden, kan ikke gå og lure på det- må jo bare sette i gang!
Her er kriteriene:

*Fortell syv ting om deg selv.
*Send awarden videre til syv andre bloggere.
*NB! Og så er det selvfølgelig slik at man lenker til hverandre.


1: Jeg har jobbet som lærer både på sykehus og i fengsel. Lærerikt, men jeg foretrekker det vanlige klasserommet.


2: Er veldig glad i å ta bilder, må holde igjen litt for det blir litt mye av og til.


3: Er veldig glad i å høre på radio.


4: Drømte en gang om å bli forfatter, er fortsatt glad i å skrive.


5: Har utrolig lett for å begynne å le, det utnyttet mine fem søsken til fulle før- min mann og mine to barn bærer tradisjonen videre.....(Alltid gøy å få noen til å le, men den som ler har vanskelig for å holde på autoriteten....)


6: Jeg har hatt small-talk med Håkon-Magnus (ja, han Håkon Magnus)


7: Jeg syns det er lettere å snakke i en forsamling (det er gøy) enn å ta en litt vanskelig telefon.....

Jeg leser mange blogger, ikke bare de som står på listen min til høyre. Denne awarden har jo en slags "kjedebrev-effekt" eller sånn pyramidespill-opplegg over seg. Jeg vil si litt om de syv bloggene jeg linker til, og de behøver ikke å gjennomføre awarden selv om jeg linker dem. Så er det sagt.


Beates rasteplass Hun er en av dronningene i bloggeverdnen (har holdt på lenge, lenge) og jeg kjenner henne. Heia Beate.
H-blogg, bor langt mot nord og gir kloke ord...!
Min vinterblogg herlig upretensiøs og deler både hverdag og fest
Pepperkverna en fabelaktig matblogg som jeg lar meg imponere av gang på gang
EtterAlice SE OPP! En blogg om barnebøker. Med gjestebloggere. Fint konsept
Bestemor på tur Bestemødre er ikke hva de var. Hun her er sprek! Skriv mer, Turid! ;-)
Bjørg og  Lars over alle grenser og så er det kult å ha en venninne i Lyon-! Hei Bjørg!

"Jeg tilstår å ha levet."

I BT i dag siteres Pablo Neruda med de siste linjene han skrev før han døde: 

"Jeg tilstår å ha levet."

 I filmen Postmannen møter vi den unnselige og fattige postmannen Mario (spilt av skuespilleren Massimo Troisi ) Pablo Neruda. Neruda lærer ham at hvert øyeblikk har sin mening, og gjennom lyrikk og poesi kan  man komme nærmere sine drømmer. En vakker og uforglemmelig film som gjør en enda gladere i menneskene og livet. Noe som også gjorde et sterkt inntrykk var at skuespilleren Troisi døde rett etter filminnspillingen var ferdig, etter lengre tids sykdom.

EI ROSE
Eg ser ei rose ved vatnet, eit lite beger
av raude augnelok,
halde oppe av ein luftig tone:

eit lys av grøne blad rører ved kjeldene

og skaper om skogen med einslege vesen

på gjennomsynlege føter:

lufta er full av lyse klednader

og det sovande treet veks seg stort.

Pablo Neruda 
(til norsk ved Kjartan Fløgstad)

kilde

"Kom ikkje med heile sanningi"

Så glad jeg ble. Jeg fant et nettsted i dag med mange fine bilder av Olav H Hauge. Her er de.

Kom ikkje med heile sanningi,

kom ikkje med havet for min torste,

kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos,

men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,

slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget

og vinden eit korn av salt.

Olav H. Hauge

Hele familien frem og tilbake

Midt mellom skippertak og intense arbeidsøkter har hele familien kost seg kostelig med skikkelig filmhelg- hjemme, i sofaen- bare oss fire. Det ble en herlig a-ha-opplevelse på hvor arti det er å se en film som treffe ALLE i flokken- uansett alder. Og så var det jo ekstra gøy at mamma ikke hadde sett den før heller, selv om den var fra 1985. Ja, den gang mamma og pappa var unge. Tilbake til fremtiden er jo en virkelig underholdende og godt laget film! Jeg fikk virkelig ikke med meg hva den  handlet om den gang for over tyve  år og lenge siden. Den har jo et genialt konsept. Når Michael Fox havner tilbake i tid og møter sine foreldre FØR de blir kjærester...........og så blir hans vordende mamma interessert i ham! Det er jo et utrolig morsomt øyeblikk. Og ekstra gøy er det å se filmen sammen med en nybakt ten-åring og niåring som begynner å spørre ut oss om hvordan det egentlig var den gang vi møttes? Vi så første film lørdagskvelden og nr. 2 i dag. Nå gleder vi oss til å se nr. 3 til helgen igjen. Jeg tror jeg må lage en liste over filmklassikere vi kan se sammen, ikke bare de nyeste filmene, men også perlene fra fortiden. Og ingen tvil om hvem vi hadde mest moro av; den skikkelig gale professoren! Han ble vår store helt!

Jeg tror jeg har en svakhet for filmer som leker seg med tiden. I barneTV-serien Jesus og Josefine ble jeg veldig begeistret for handlingen, der Josefine kan gå frem og tilbake i sin egen og Jesus sin tid. På den måten er hun med å påvirke bibelhistorien og blir selv en viktig skikkelse i bibelen en stund som ”Piken fra Nord.” En god film konkurrerer vel bort det meste av det man ellers får servert som lørdagsunderholdning fra TV`n. 

så er man der

skippertak

subst. n skippertak () [ˈʃipəɾtɑːk] kort og intensiv antrengelse

ta et skippertak for å få ferdig noe

og...........når man har så mye man skal få ferdig har man plutselig så mye annet man vil gjøre....som å fabulere rundt dette bildet som hang på veggen hos en venninne av meg- rett før jul stod jeg og så på det bildet og tenkte at her kommer vi rett inn i et drama, her ligger historiene, og at bilder er spennende å starte med når man skal lage historier.......også for elevene. Og slike ting hefter jeg meg opp i når jeg egentlig må ta et skippertak. Men altså, skippertaket har jo litt med saken å gjøre, hvertfall med bildet å gjøre. La nå det være sagt. Og så gjelder det å holde seg på dekk når det stormer som verst. Være stø på beina. Når selv skippern er med går det nok bra.

Mamma, kom til saken!

TV og NRK super er på, mamma slår det av og sier til niåringen og venninnen som er på besøk: ”Nå er det ut og leke, dere kan ake!” De går med på det, men niåringen forlanger at trettenåringen med besøket sitt på rommet også må gå ut. Det er fint å være flere i bakken.

Jeg entrer gutterommet og starter forhandlinger: ”T.(niåringen) og venninnen skal ut, det må dere også.” Ø. (trettenåringen): ”Glem det!” X-boksen durer, ManU-stjerner ruller over skjermen fra FIFA10. Jeg: ”Hva med lekser, da, det skal du også gjøre!?” Ø: ”Gjør de etter middag.” Jeg: ”Ja, da må du hvertfall ut nå, for da blir det ikke utetid etterpå! Ø:”Nei, etterpå kan eg gå ut, ikkje no!” Jeg: "Ja, da får du gjøre lekser nå, da." Ø: "Ha´kje lekser!" Da kommer det nede fra trappa, fra niåringen: ”Mamma, kom til saken!” Så drar jeg ut kontakten og tar fjernkontrollene. Sånn "årnar" man det. Takk for klok oppfordring, niåring!

Frost og stjerner

Frosten er skulptør
jeg var på vernisage på lørdagskvelden
da jeg gikk til damefest langs denne veien.
Og i kveld var jeg og niåringen på ski i bakken bak huset.
Jeg så opp på stjernehimmelen 
så ned på bakken igjen
hodelykten til niåringen skinte fra bakken der hun nettopp hadde falt
-som en stjerne.
Og det var bare smil og ingen vondter noe sted.
Stjernene lyser fra jorden og opp på himmelen også.

Dødsrekka på fredagskvelden.....

En litt underlig første fredagskos i det nye året, må jeg si. Og en spør seg jo hvorfor en vil pine seg selv på denne måten. BBC-serien Survivors /Etter katastrofen gikk i to omganger på selveste ”Gudskjelovkvelden.” Første gang det ble laget serie av Terry Nations bok Survivors var på 70-tallet. Denne serien har skapt debatt før, og ble satt på vent i  NRKs programplan i verste svineinfluensatiden sommer og høst i 2009. Hvorfor i all verden sitte og se på denne grusomme TV- serien som handler om menneskets verste mareritt; katastrofen som utrydder nesten alle- og lar noen få være igjen,  de som blir dømt til skape et nytt liv blandt døde kropper og fulle matlager- som kommer til å forsvinne. Jeg spurte meg selv underveis og etterpå hva som gjorde at jeg ble sittende. Når det verst tenkelige skjer, hva er vi mennesker i stand til. Er mennesket grunnleggende godt eller ondt? Hva er viktig i livene våre, oss mennesker imellom. Slike tanker kom sigende inn. Og det er kanskje dette behovet for å se mennesker helt på knivseggen, satt til veggs med avgrunnen foran seg, behovet for å se hvordan de klarer seg- og hvilke valg de tar. Dette skrekkscenariet får hvertfall meg til å tenke igjennom hvordan livet bør leves og hvor deilig det er å være blant mennesker. Og hvor viktig det er å ta vare på hverandre. Slik overlever vår mennesklighet. 

Hjemløs i København

De røde rosers tid

Og da snakker jeg om de man får på kinnene når man går ute i den klare, rene kulden. Og det røde og varme dukker også opp når man sitter inne og drikker varm kakao og har fyrt i ovnen. I desember blogget jeg om at nissen hadde reist til Køben. På oppfordring fra niåringen gikk jeg til jobb, og da gikk jeg forbi denne bobla- og jeg undret på om snøen kom til jul. 

Denne uka har jeg gått forbi den samme røde, fine nissebobla. Og snøen har parkert den skikkelig og pakket den fint inn i glitrende snø. Bilen har stått fire av de fem av dagene, jeg og ungene har gått til skole og jobb- og man får roser på kinn som takk..........! Bergen trenger ikke flere biler enn nødvendig ute i gatene nå, de som har problemer med luftveiene har vært nødt til å gå med maske inne i byen, det gir en noe å tenke på.

"Vakna`kje fyrr om trettandagen

"For månen skine. og vegene falla so vide........."

Det er 13. dag jul i dag. I folkeviseballaden Draumkvedet legger Olav Åsteson seg til å sove og drømmer store drømmer, og han våkner ikke før "trettandagjul". Dagen i dag er den kaldeste 13. dag jul vi har hatt på veldig, veldig lenge......I hele Norge. Takk til min bror som minnet meg på denne spesielle balladen. Og jeg begynner å lure på om katten vår har det som han Olav Åsteson,  for han sover  og sover...Vi har det litt sånn alle i huset for tiden. Sove er fint, særlig om morgenen når kuldegradene ligger og venter på deg utenfor døren. (Bildet over er tatt dagen før nyttårsaften)

Ka seie du ka sa du

Bildene er tatt da vi var i Aasen-tunet i høstferien

Jeg er født i Stavanger, har bodd i Oslo til jeg var 7 år , men vokst opp på Sunnmøre- innerst i en fjord med høye fjell. Vi er seks søsken, og jeg er midt i (tvilling). Da vi flytta til Sunnmøre var mine tre eldste brødre langt inni Oslodialekten, de hadde gått flere år på skolen- både i Rogaland og Oslo. Der ble vi værende, hele søskenflokken, i østlandsdialekten, til tross for at moren vår er fra en annen sunnmørsbygd og far er fra Bergensområdet. Når jeg møter nye mennesker må jeg må stadig lire av meg noen oppklarende fraser om hvorfor jeg ikke snakker slik, men slik, jeg må på en eller annen måte overbevise dem om det faktum at jeg føler meg som vestlending langt inni sjela men ikke snakker som en...

Min mor var også aktiv i Norges Mållag i min barndom, og av og til hadde hun styremøte hjemme hos oss. Mine brødre hadde moro av å overbevise oss småsøsken om at nå måtte vi huske å IKKE SNAKKE, for da kunne de høre at vi snakket bokmål..!

Skrift av Ivar Aasen

Grunnen til at dette kom opp i dag- på min blogg? Jo, Bergensdialekten er blitt kåret til Norges mest irriterende dialekt....! Her i heimen er det barna som snakker Bergensk, mannen i huset snakker Haugesundsk. Og jeg....snakker østlandsk. Om jeg har savnet å ha en mer avslørende dialekt? Ja. Heller være irriterende enn ikke irriterende i det hele tatt.

Tyngdekraften

Jeg er utrolig glad i yrket mitt, det er lærer jeg er, kan ikke tenke meg noe annet. (Jo da, NOE annet kan jeg vel tenke meg....) Og etter lang ferie er det bare forrykende friskt å komme tilbake i klasserommet og få nyttårsklem fra alle de herlige ungdommene. Men de første dagene står man litt i motvind bak kateteret. Det slår aldri feil. En vegg av gjesping og trøtte blikk fra utranglede og lite tilstedeværende slappfisker som gjerne kunne tenke seg noen dager til i senga, sofaen, foran pc-en, i skibakken.... Og jeg skjønner dem godt, jeg. Det er ingen vond vilje fra dem, det bare er slik. Jeg trenger også noen dagers innkjøring, det må ha med selve tyngdekraften å gjøre. Men nå er vi i gang!

Om å investere

Hvis dine planer gjelder i år,

skal du så korn.

Hvis de gjelder i ti år

skal du plante et tre.

Hvis de gjelder hundre år,

skal du undervise menneskene.

Sår du korn én gang

høster du én gang.

Planter du et tre

høster du ti ganger.

Underviser du menneskene,

høster du hundre ganger.

Hvis du gir en mann en fisk,

har han mat den ene dagen.

Hvis du lærer ham å fiske,

har han mat hele livet.

Kuan-Tzu (skrevet 600 år f.kr.) 

Gjest i andres gater

Å være på besøk i Haugesund gir meg alltid en eksotisk følelse. Den er annerledes enn Bergen. Ligger ved havet, åpent og fritt. Og husene har runde hjørner. Mange vakre bygninger å se, men også forfall. Men kanskje de runde hjørnene er med å underbygge at haugesundere er vestlandets sydlendinger....? Åpne, vennlige, humrende og lattermilde.

 Det gamle branntårnet. Kanskje fremtidig minaret? Noen har visst søkt om det.

 ”Man hevder at Oslo er vakker på grunn av beliggenheten. Men beliggenheten er det eneste kriteriet som ikke gjelder når man skal bedømme en by. Du må se på bygningene, du må se på strukturen. For alle bygninger har en gang blitt uttenkt og planlagt. De skjuler en bevissthet. Bygningene er byens tanker om seg selv.”

(Knausgård: Ute av verden, s 383)

Og så stygt kan det gjøres..........

TAKK FOR DET GAMLE- HURRA FOR DET NYE